klaipedabloggen

I gaar var vi paa Hill of Crosses. Og hva er det? Jo, det er en haug med kors.. Den ligger ca ei mil nord for den lille byen Siauliai, som er Odetas (kursadmin) hjemby. Det var helt vanvittig. De er ikke helt sikre, men tror det er mellom 1 og 3 millioner kors plassert der. Ca, liksom. Det kommer pilgrimer fra hele verden dit for aa sette ned et kors, lite eller stort, hjemmelaga av flasker eller bildekk, eller forgyldt i gull. Paa korset skriver de navnet sitt, kanskje dato og nasjonalitet, og et oenske for seg selv, andre eller verden. Noen kors er der for aa minnes de som doede i Sibir, kommunistiske soldater, eller andre helter. Paven (den doede, gamle) har vaert der og satt ned et kors. Det sto et kors der til minne om Lilja for Real. Jeg satte ogsaa ned et kors. Tradisjonen stammer helt fra 1200-tallet, men russerne brente ned hele greia flere ganger.

Etterpaa dro vi og drakk oel og spilte billiard.

I dag er det en nydelig hoestdag her. Sol, kaldt og klart, og masse gule blader rundt omkring. Jeg har tilbragt store deler av dagen paa markedet og observert de gamle damene som selger alt fra groennsaker, sko og nattkjoler til kattunger og tresleiver. Av og til tar jeg meg selv i aa tro at jeg er paa Verdal paa noe spel eller gaardimillomgreier, for det er som aa reise tilbake i tid. Damene har tjukke ull-longser, skaut, skjoert og tresko. De har ikke tenner eller noe saerlig mye penger. Noen er hyggelige og ydmyke og gjoer alt for at du skal bli fornoeyd med varene. Noen er agressive, roper og omtrent truer deg til aa kjoepe. Noen sover bak bodene sine, og noen drikker vodka (fortsatt akkurat som paa Spelet! (?)). Gytis har bedt oss om aa observere dem, gjerne den samme personen over lengre tid. Hva vi skal bruke det til, veit vi ikke ennaa, men det vil vel vise seg. Det er uansett ganske interessant. For eksempel kampen mellom damene som selger plastposer med Nike, Hugo Boss eller Adidasmerker paa. Man koedder ikke med posedamene. Da kan det hende de slaar deg ned med krykka si.

Det er morsomt aa observere, men det er ogsaa ganske trist. Det er mange triste skjebner og stusslige liv aa finne, og jeg foeler meg rik og heslig naar jeg kjoeper noe. I dag kjoepte jeg persille til ca 25 oere.

Naa skal jeg handle litt mer mat paa Iki, hjem og spise middag og lese igjennom litauisken min til i morgen. Det er jammen morsomere aa ta seg fram naar man plutselig forstaar et og annet ord paa skilt eller i butikken.

Viso gero!

# posted by Ingrid @ 16:17