klaipedabloggen

Vi jobber oss sakte, men sikkert (eller usikkert) framover. Naa er Acting overstaatt. Vi har drukket whisky med laereren i klasserommet (for da snakker han saa mye bedre engelsk) og faatt karakterene. Klager ikke! Naa er det kjapp lunch foer oeving til torsdagens forestilling tar til. Vi har bestemt oss for aa putte fire tilfeldige svensker inn i forestillinga vaar, saa vi har litt aa forklare de stakkarne fra Norrkoping.

Jeje.
God mandag!
Pling.

Vi sendte vaare stemmer (our natural voices) til Canada, saa da var Voice Technique ferdig. Hurra!
Mandag er det Acting, og torsdag om ei uke Directing. Det er lissm de to store, da. Saa helga blir lang. Men forhaapentligvis ogsaa god. (Kryss fingre, spytt og hiv salt, bank i bordet, hiv og hojj.)
Etter disse to er det to uker med kun Directing History og Body Movement foer de avsluttes med forestilling og skriftlig eksamen 15. og 16.

Ellers? Ikkeno' ellers akkurat naa gitt. Jo, forresten: gratulerer med dagen, Guro. :D

Pling.

Det snoer!!
Midt i den tunge, serioese, konfliktfylte diskusjonen om sauene i sketsjen skal ha sauekostyme eller bare en liten ting for aa markere at de er sauer, ble Inga oppmerksom paa snoen som dalte ned ute. Alle loep bort til vinduet, hoppet, klappet i hendene og beundret de vakre bomullflakene som endelig tok over for haggel og regn.
Etter det gikk alt saa meget bedre. Og sauene? Ja, de skal markeres. :)

Je, her fikk jeg smelt opp noen bilder, gitt. Gamle, men dog. Blnt bildene kan man se Cyndy og meg foran katedralen i Vilnius, vaart tomme klasserom, Rhonda paa stranda i Neringa og Ingrid som kastanjeklovn. Saa det.

Det er ikke bare i Norge man er for tidlig ute med ting. Og hvor sjarmerende er egentlig falsk gran med roede lys i pissregn og vind? OK, saa var jeg ute og handla julegaver da jeg oppdaget denne udaaden (gaar det an aa si det?). Men lell!

Ellers skjer det ikke stort, gitt. Vi har faatt oss stoevsuger i leiligheten. Paa tide etter to maaneder uten, og teppegulv paa begge soverommene.. Hhh. Og Egle har besoek av kjaeresten i helga, noe som alltid er like goey for utlendingen i naborommet (meg). Roemmer til skolen jeg da.

11 dager til foerste eksamen, saa hjernen er full av reinsdyr, vinylplater, snoerr, sauer, q-tips og dop. Det sier seg vel selv.

I dag har jeg og Odeta (eller Odeta og litt jeg) (eller Odeta og jeg og Edgaras som er broren til Odeta) vaert guider for fire svenske teaterpedagogstudender (puh) fra Norrkoping som skal reise rundt i Litauen og observere teater og saant. Dessuten skal de gaa i klassen vaar i to (?) uker i desember. Og jeg hadde glemt hvor mye jeg elsker det svenske spraaket! Hurra, saa goey det var aa snakke svensk igjen. Og hoere det! :D herligt.

Och annars... Fredag var vi paa jazzklubb. Bandet (som het Dreams) spilte ei jazzlaat som aapning, og etterpaa var det bare Obladi Oblada og Tears In Heaven. Men kvelden ble bra likevel, den!

Ellers gaar det naa stort sett i skole, te, poteter og dill, da! Og Astrid Lingdgrens Besta (har ikke saanne svenske prikker paa tastaturet, saa det blir amatoer-svensk) !

Hej nu!

Just imagine, that the centre of your your characters cowardly being, has it's location in his, excuse me my expression, in his hind, or back part."

Bare si ASS du, Michael.

Siden Gytis ikke kan undervise i to dager, har han lagt igjen en 6 timers lang kassett-serie med forelesninger med Michael Tsjekhov. Han er russisk. Han snakker engelsk. Og jeg trooor nok han har drukket litt vodka. MEN, han er veldig hyggelig. Og det er interessant, det er det. Men opptaksutstyret var nok ikke saa godt i 1955, saa det krever en viss konsentrasjon for aa faa med seg hva det handler om.

Je.

Det har jo, som de fleste sikkert veit, vaert Halloween. Og i Litauen er 31. okt. og 1. nov offesielle fridager, hvor familiene moetes og sammen gaar til kirkegaarden for aa tenne lys paa gravene til sine kjaere. For aa varme opp de doedes sjeler. Vi dro til Kretinga (en liten by ca 6 mil fra Klaipeda) til en gammel kirkegaard, for aa tenne lys paa graver ingen tok seg av. Det hadde vi ikke trengt, for alle gravene var fulle av lys. Det var helt magisk i moerket...Alle gravene var fulle av levende lys, opptil 20 paa hver grav. Og folk gikk sakte rundt, saa paa gravene, tenkte paa sine doede og alt var fredlig og rolig. Ikke alltid en moeter en slik atmosfaere i Litauen i moerket.. Vakkert!

Vel, Mr. Tsjekhov venter ovenpaa, jeg faar vel se aa komme meg tilbake foer han snur seg i sin nyoppvarmede grav og kommer for aa hente meg.

Iki!