klaipedabloggen

Har faatt et par spoersmaal ang ny adresse etter at jeg flytta. Ta det helt med ro! Jeg bruker skolens adresse til post. Og den er den samme som foer: Donelaičio 4, LT-92144, Kaipėda, Lithuania. Men hvis noen planlegger aa komme paa overraskelsesbesoek, kan jeg selvsagt fortelle at jeg naa bor i Kretingos 11. Og bare for goey skriver jeg telefonnummeret mitt en gang til ogsaa, for det er nemlig ogsaa det samme: 37063878855. Saa var det sagt!

I dag er en rolig dag, fredag uten undervisning. Har vaert paa skolen og oevd litt, skal rusle litt paa markedsplassen og i byen naar jeg har gjort meg ferdig her, og i kveld kommer mamma og pappa. Hurra!

Og saa har jo seff Marit utfordra meg paa bloggen sin. Saa a girl's gotta do what a girl's gotta do. Men jeg tenker IKKE aa vaere kreativ, utfyllende eller morsom. Here goes:

For ti aar siden var jeg ti aar Bodde i Roevika. Hadde dilla paa India etter at mamma hadde vaert der. Ellers hang jeg vel med Staale og Ingeborg, lekte hund med Erling eller ble kila av Kjersti paa knuffestua.
For fem aar siden var jeg femten aar. Bodde fortsatt i Roevika. Hadde konfirmanttimer med pappa annenhver uke, hadde lyst til aa vaere kul nok til aa henge paa e@, men de fleste vennene mine ville heller begynne aa roeyke og raane. Og saa fikk jeg min foerste kjaereste.
Fem stykk yndlingsmat er roedbeter, kokt kaal, dill, potet og vodka. Neidabaretulla. Ehm. Ivars lam paa Skjaertorsdag. Fruktsalat med mandler og moerk kokesjokolade. Moerk kokesjokolade. Sjokolade. Jarlsberg.
Fem sanger jeg kan teksten til. Eeee. Vargsaangen. Vem kan segla. Deirdres Samba. Fengselstangoen fra Chicago. Do you hear the people sing?
Fem ting jeg ville gjoere med 100 millioner kroner. Antakelig bli gal. Fem ganger.
Fem steder jeg vil stikke av til er Trondheim, Oeynheim, Japan, Roma, Paris.
Fem ting jeg aldri ville ifoere meg kan jeg ikke komme paa. Ville ifoere meg det meste om jeg hadde en god grunn.
Fem yndlings tv-programmer. Americas funniest home videoes dubbet paa litauisk. Litauiske nyheter. Litauisk vaermelding. Nytt paa nytt. Simpsons.
Mine fem stoerste fornoeyelser er aa vasse i hoestloev under ei lav, roed sol og puste frostroeyk. Aa faa et uventa brev. Aa klare noe jeg har proevd aa faa til lenge. Aa le til jeg faar vondt. Aa bli varm etter aa ha vaert kald.
Fem yndlingsleketoey. Sjongleringsballer, taerne mine, Super Mario Bros, kulepenner og traer.
Fem mennesker som skal faa denne utfordringa. Nei! Ta den de som vil! Vaersaagod:)

Takk for i aften. Goebbels. Kroell

Naa har jeg flyttet fra stud.heimen til en nyoppussa, fin liten leilighet ved togstasjonen. Kretingos 11. Gratulerer! Takk. Aciu.

Var paa teaterfestival i Jonava i helga. Saa sju forestillinger fredag og loerdag formiddag. Noen var bra, noen var daarlige, alle var paa litauisk. Det toppa seg da vi saa ei forestilling paa japansk teksta paa litauisk. Hehm. Men den var faktisk en av de bedre. Og saa var jeg med paa en workshop (norsk ord for workshop, anyone? Unnskyld, noen?) i indisk dans. Det var kult.

Paa fredag kommer mine kjaere foreldre paa besoek. Det blir koselig. Hvis de er heldige, holder vaeret seg slik som det er naa. Vi har en fantastisk nydelig hoest. Naar jeg gaar til skolen om morgenen, lyser det ei rund, roed sol lavt over de gamle, rustne togene paa stasonen, og gjoer de gule bladene paa kastanjetraerne ennaa gulere og roedere enn de allerede er. Nydelig! Saa bank i bordet og sju, ni, tretten, eller hva man sier. Haaper det varer.

Naa maa jeg hjem og spise middagen som min forkjoela-syke samboer har brukt hele dagen paa aa lage. Je! Den er god.

Iki!

Ps. Har laga mine egne sjongleringsballer av sokker og erter naa. Hurra!

Vakar vakar vakare
As buvau aulaus bare
Neturiejau pinigu
Ismete man uz ausu

(I gaar kveld var det fest
Jeg var paa oel-baren
Hadde ingen penger
Kastet meg ut etter oerene)

-Litauisk poesi

Naa laerer vi aa sjonglere i Body Movement, og DET er GOEY! Jeg har faatt DILLA! Er ikke saa veldig flink, bare saann at jeg AKKURAT NESTEN faar det til, og da bare MAA jeg holde paa hele dagen for aa faa det helt til. Hoho.

I dag tar Gytis oss med til ei forestilling i Kaunas som er et japansk-litauisk samarbeid. Saa hvis det er mye prating vil vi forstaa mye av den, ja. Men det blir kult. Saa tilbringer vi natten der, og ser oss rundt i Kanunas (Litauens nest stoerste by) paa fredag foer vi reiser videre til en teaterfestival i en by ike langt unna. Der blir vi resten av helga. Je!

I gaar saa jeg forresten en opera-dokumentar paa film. Det var en rar sjanger. Handla om Israel og Palestina, og var i begynnelsen veldig toeff og sterk, men jeg greier ikke helt aa bli grepet naar replikkene MAA synges for en hver pris. "Bring sandwiches an coffee!" med opeRa Rulle-R. Det saa bare teit ut, og det var dumt siden temaet var veldig spennende..

Och annars.. begynner aa bli kaldt paa stud heimen, saa hjemmekveldene tilbringes ofte paa kjoekkenet med kokeplatene paa og tekopp i haanda. Flyttinga mi ble utsatt pga problemer med gassen paa kjoekkenet der, men det blir saa fort jeg kommer hjem fra festivalen. Gleder meg!

Naa maa jeg se aa faa i meg noe lunch foer litauisk-timene. Vi holder paa aa laere et dikt om noe paa en bar eller noe, tror jeg. Skal skrive det her naar jeg har laert det. Gled dere.

I gaar var vi paa Hill of Crosses. Og hva er det? Jo, det er en haug med kors.. Den ligger ca ei mil nord for den lille byen Siauliai, som er Odetas (kursadmin) hjemby. Det var helt vanvittig. De er ikke helt sikre, men tror det er mellom 1 og 3 millioner kors plassert der. Ca, liksom. Det kommer pilgrimer fra hele verden dit for aa sette ned et kors, lite eller stort, hjemmelaga av flasker eller bildekk, eller forgyldt i gull. Paa korset skriver de navnet sitt, kanskje dato og nasjonalitet, og et oenske for seg selv, andre eller verden. Noen kors er der for aa minnes de som doede i Sibir, kommunistiske soldater, eller andre helter. Paven (den doede, gamle) har vaert der og satt ned et kors. Det sto et kors der til minne om Lilja for Real. Jeg satte ogsaa ned et kors. Tradisjonen stammer helt fra 1200-tallet, men russerne brente ned hele greia flere ganger.

Etterpaa dro vi og drakk oel og spilte billiard.

I dag er det en nydelig hoestdag her. Sol, kaldt og klart, og masse gule blader rundt omkring. Jeg har tilbragt store deler av dagen paa markedet og observert de gamle damene som selger alt fra groennsaker, sko og nattkjoler til kattunger og tresleiver. Av og til tar jeg meg selv i aa tro at jeg er paa Verdal paa noe spel eller gaardimillomgreier, for det er som aa reise tilbake i tid. Damene har tjukke ull-longser, skaut, skjoert og tresko. De har ikke tenner eller noe saerlig mye penger. Noen er hyggelige og ydmyke og gjoer alt for at du skal bli fornoeyd med varene. Noen er agressive, roper og omtrent truer deg til aa kjoepe. Noen sover bak bodene sine, og noen drikker vodka (fortsatt akkurat som paa Spelet! (?)). Gytis har bedt oss om aa observere dem, gjerne den samme personen over lengre tid. Hva vi skal bruke det til, veit vi ikke ennaa, men det vil vel vise seg. Det er uansett ganske interessant. For eksempel kampen mellom damene som selger plastposer med Nike, Hugo Boss eller Adidasmerker paa. Man koedder ikke med posedamene. Da kan det hende de slaar deg ned med krykka si.

Det er morsomt aa observere, men det er ogsaa ganske trist. Det er mange triste skjebner og stusslige liv aa finne, og jeg foeler meg rik og heslig naar jeg kjoeper noe. I dag kjoepte jeg persille til ca 25 oere.

Naa skal jeg handle litt mer mat paa Iki, hjem og spise middag og lese igjennom litauisken min til i morgen. Det er jammen morsomere aa ta seg fram naar man plutselig forstaar et og annet ord paa skilt eller i butikken.

Viso gero!

utbroet Cyndy etter movement class i dag. Laereren fikk nemlig hekseskudd (i ryggen) og var ikke lenger saa overbevist om at "pain is fun".

Ellers har vi i dag plassert stoler paa scenen (vi har en liten black box-scene i klasserommet). Foerst en stol. Plasseringa skal gi oss positiv energi, harmoni. Saa en stol i posisjon som gir negativ energi og disharmoni. Det samme med to, tre, fire, fem, seks og sju stoler. Gange fire elever. Jammen kan noen stygge trestoler gi ganske mange forskjellige bilder og stemninger.

Og naa skal jeg hjem, og i god Inderoey VGS-aand, skrive dramalogg. Jepp. Og i morgen er det ingen timer, men jobbing paa egen haand med oppgaver til mandag. Og jeg gleder meg. Er ikke det kult?

Men naa...maa...jeg..spise. Sove. ZZZzzzz.

Labanakti.

...laerte vi i "stage movement" i dag. Jepp. Slik er de timene.. Neida. Joda. Men de er veldig, veldig bra timer. Hver morgen har vi to timer noksaa hard fysisk trening, hele tida relatert til teater. Vi maa motivere hver eneste oevelse og handling vi gjoer, det er utfordrende baade fysisk og kreativt og noe av det mest interessante jeg har gjort paa veldig lenge.
Slik er ogsaa Directing-timene. Veldig praktiske, effektive, utfordrende. Jeg har laert mer paa to dager enn jeg trodde var mulig. Fortsetter timene aa vaere saa interessante, kan dette bli en ganske saa bra aar! Hurra! Og Gytis, regilaereren vaar er kanskje den rareste mannen jeg har moett, og snakker en forferdelig morsom form for litauiskengelsk. Saa morsom at jeg av og til mister konsentrasjonen, men det er verdt det.
Og litauisk da. Hehhh. Det er morsomt, ja det er det, men det er bare fordi vi er saa daarlige. Og fordi laereren er ei dame med en veldig morsom form for humor. For er det ikke det mest arkaiske spraaket i Europa? Og har det ikke 7 kasus? Og snakker de ike veldig fort her? Jo. Men det blir morsommere for hver gang, og jo mer du skjoenner.

Det er harde dager. I og med at vi bare er fire i klassen ennaa, og bare tre stk i litauisk (siden Inga er litauisk og slipper de timene), gaar det ikke an aa gjemme seg bort. Saa det betyr at vi er ultrakonsentrerte i over 8 timer sammenhengende, med bare en halv times pause aa snakke om. Merker ikke hvor troett man er foer man kommer hjem og skal begynne med lekser og sketsj-oppgaver til neste dag. MEN saa lenge timene er spennende og relevante gir jo det ogsaa energi og lyst til aa jobbe! Je!

Saa naa skal jeg hjem og plassere noen stoler, motivere noen bevegelser, trene min fantasi, observere menenskene rundt meg og spise en sjokolade.
Entusiastiske hilsener fra Ingrid, sliten i hjernen, og troett i oeynene med en Svyturys innabords, men ved godt mot. Og hurra for de Roed-groenne.
Sveiki!

Fagene:
- stage movement (hver morgen)
- lithuanian language (ut oktober)
- directing (3 timer hver dag)
- acting (oktober og november)
- voice technique (november)
- directing history (desember)

Exames/open lessons:
- voice tech. 21. nov
- acting 25. nov
- directing 30. nov
- stage movem. 15. des
- directing hist. 16. des.

17 des. = JULEFERIE!

Etter jul skal vi ha pantomime, acting workshops med laerere fra Danmark og Island (mest trolig), contemporary drama, directing og final project hvor vi skal analysere et teaterstykke for en scene og legge fram regiplan. Fredagene har vi studiedag, hvor vi skal jobbe med alle smaa framlegg, visninger osv. Det virker som om vi kommer til aa trenge de fredagene..

Den femaaringe versjonen av dette studiet er altsaa en utdanning for profesjonelle regissoerer i amatoerteateret. De tar amatoerteater serioest her: Det bor et sted mellom 3 og 3,5 millioner mennesker i dette landet, og de har 2000 aktive amatoerteaterlag. Og de er visst gode ogsaa. Det paasto i alle fall Danute, vaar alles mor her, president i North Europeian Amateur Theatre Alliance, 1,50 hoey og hoeylydt, foer hun reiv i et par runder Svyturys (oel) til sine utenlandske studenter til lunchen i sola.
Den er god.

I gaar var siste dag av filmfestivalen, med polske, latviske og svenske filmer. Polen hadde laget en veldig sterk dokumentar om gatebarn i Moskva, som satte baade hjemlengsel, oedelagte gardiner og skitne do i perspektiv for meg. Det var en forferdelig god film.

I dag skal vi paa dukekteaterpremiere, hvor stage movement-laereren vaar er med. Alle laernerne vaare er nemlig profesjonelle skuespillere eller regissoerer som jobber baade litt i Vilnius og i andre land innimellom at de undervisker oss. Saa jeg tror ikke vi faar noe aa si paa kvaliteten. Og det litauiske spraaket laerer vi av ei dame som til vanlig underviser EU-topper og andre dresskledde, viktige menn langt oppi div systemer. Je. Labas.

Saa naa er det abre aa nye helga, sola, oelet og friheten foer vi moeter opp friske og sterke til stage movement kl 08.20 paa mandag. Hepp!

Foerst en liten oppklaring: Mange har spurt meg om Klaipeda er en fin by, og der foeler jeg at mine svar har vaert noe vage. Naa skal jeg proeve aa si det som det er: Nei, Klaipeda er ikke noe spesielt fin. Det er den ikke. Den ble bomba soender og sammen, som det heter, under siste verdenskrig, og naa er den ganske sovjet-brun og graa. Ca alle bygningene er av murstein. MEN det finnes ogsaa gamle bygninger her og der, f.eks i gamlebyen, der kan det til tider vaere litt fint, til og med koselig her og der. OG noen av mursteinsbygningene er ogsaa vakre, f.eks. universitetet og postkontoret. Det pussige og litt teite er at de gamle og vakre bygningene ofte er bygd ut, som oftest i den stilen som ligner minst paa originalhuset. Saa det er noksaa varierende og forvirrende arkitektur. Kanskje derfor noget vage svar paa spm? Vem vet. Inte jag. Ellers baerer byen preg av industri og frakt og kran og sea port city. Dessuten kan det nevnes at det er ca 300 000 innbyggere her, og at landets voksende oekonomi gjoer at det bygges og fikses over alt hele tiden. Og det jo bra, da.

Denne uka er det kortfilmfestival i byen. Hver kveld vises masse kortfilmer fra mange land i Europa i en gammel tobakksfabrikk. Toeft, je. Fredag vises filmer fra Sverige og Norge ogsaa, det blir kult. I gaar saa jeg filmer fra Estland og Litauen (tekstes paa engelsk, ja), og i kveld staar Portugal og Polen for tur.

I dag har jeg tilbragt store deler av dagen paa cafeen til en av de stoerste bokhandlene her. Der har jeg drukket Capuccino og lest Stanislavski. Je. Teaterstudenten skjemmes nesten, men ikke likevel. Haha. Mye bedre sofa paa cafeen enn senga paa rommet er.

Speaking of rom, alt tegner til at jeg flytter til en leilighet sammen med Egle (tenk eagle, ikke igle) fra den litauiske klassen mot slutten av september. Det er foreldrene til Egle som eier leiligheten (det er saann jeg liker det, veit du, Marit:) og de har nettopp pusset den opp. De venter paa resten av inventaret, saa naar det kommer, kan jeg flytte. Der venter meg et stort rom, stor seng, tv og andre flotte ting. Dessuten er det naert skolen og sentrum. Gleder meg! Greier ikke helt aa slaa meg til ro paa studentheimen naar jeg veit at jeg skal flytte, saa der ser det ikke ut naa. Maa vel se aa faa gjort noe med det, da, kanskje. Forresten skal jeg betale 300 litas i mnd i leie, ca 700 kr. Det betyr ikke mer enn ca 6500 kr leie paa hele mitt opphold her. Misunnelige? Noen?

Siden jeg, mitt broedhue, ikke saa at passet mitt gikk ut paa dato i februar foer dagen foer jeg skulle reise, maa jeg dra til Vilnius og den norske ambasaden og fornye det foer jeg kan faa visum. Og det skal jeg gjoere naa paa torsdag, alene, med buss fra Klaipeda kl 4 om morgenen. Ambassaden er nemlig bare aapen fra 10-12, saa jeg maa vaere der i god tid for aa faa fiksa det. Je. Feritur! (?)

Ja, og saa har jo canadierne endelig kommet. Hm. De var pussige. Ei paa 40 aar, og ei paa 19. De er bestiser. Men de er ganske morsomme (litt hvertfall) og utadvendte. Jeg er vel ikke helt paa boelgelengde med dem, men haaper det blir ok aa jobbe sammen. Hun paa 19 (Cinthya, eller Cindy) har gaatt et aar paa den dramaskolen i Canada som er vanskeligst aa komme inn paa, paa lys og lyd og teknisk linje. Og hun andre (Rhonda, eller McCarthy, som Cindy caller henne) har jo vaert laerer og regissoer i mange aar, saa de er sikkert ganske flinke. Spent, spent! Saa naa venter vi bare paa den kenyanske gutten, som komemr i slutten paa sept. Mye ugreiere aa komme fra Afrika til Litauen enn fra Norge, for aa si det saann.
Gleder meg veldig til aa begynne naa. Snakker med den litauiske klassen som begynte forrige uke, og det de gjoer hoeres veldig lovende ut!

Ellers strever jeg litt med aa finne ut hvilken mat jeg liker her, godt broed virker f.eks. litt umulig aa finne. Saa en dag endte det med at Canada (som jeg foretrekker aa kalle dem) dro meg emd paa McDonalds. Seff er det McDonalds her, og seff kommer Canada til aa spise der hele tiden. Det var ikke godt, men det var godt likevel aa spise noe som jeg har smakt foer. For ellers er det stort sett bare eplene og bananene som ligner seg selv her, saa det spiser jeg mye av. Jepp. Naa skal jeg gaa aa grave opp noe middag et sted, foer jeg gaar i gang med kveldens kortfilmer.

Forresten! Gled dere til Charlie and the Chocolate Factory! (hvis dere ikke har sett den) Den var kul:)

Hej nu!

Jau. I dag har jeg vaert paa den NYDELIGE stranda paa 'The other coast' (husker ikke det egentlige navnet). Klaipeda er nemlig delt i to av The Baltic Sea, saa hvis man tar baat et lite stykke, kommer man til den 'oeya' som ogsaa er en del av byen, men som ogsaa har grense til Kaliningrad. Der er det kritthvit sandstrand og helt vanvittig vakkert. Havet er litt kaldt, men ikke kaldere enn aa bade fra Munkholmen.. Store morsomme boelger og veldig god plass.
Poenget var at jeg dro ikke dit alene, men sammen med en SVENSK kille, som bor i gangen min paa studentheimen. Moette ham i dag til frokost. Det var jo goey aa snakke litt norsk igjen, men denne killen var jammen en pusig skrue. Saa aa tilbringe en hel dag paa stranda med ham var litt krevende, og vi hadde ikke stort aa snakke om. Forresten var han fra Stroemstad. Harry type. Saa, hva laerte jeg da? Jo, SPRAAK og FORSTAAELSE trenger IKKE noedvendigvis henge sammen. Nei. Men det var kult aa bade og sole seg i september likevel.

I gaar var jeg ute sammen med de som tar samme kurs som meg, men er litauere. De skal gaa her i fem aar. Det er tradisjon paa 1. september aa dyppe studentbeviset sitt i en eller annen form for alkohol for aa innvie studentlivet. Saa det gjorde vi. De var ca 12 stk, tror jeg, og veldig hyggelige alle sammen. Engelsken er varierende, men de gjoer sitt beste, og da gaar det som regel fint likevel. Oelet var godt, det, men jeg ble ikke slaatt i bakken likevel (av smaken). Det er nemlig beroemt, oelet til Klaipeda, og har faat den beskjedne prisen 'Verdens beste oel'. Uansett, det var veldig mange koselige folk, lette aa bli kjent med. Jeg torde til og med aa bli lenger etter at Inga, min link til resten, gikk hjem. Toeffe Ingrida. Kommer nok til aa ha litt med dem aa gjoere paa skolen ogsaa, saa det blir bra. Skal se paa en leilighet som ei av dem har inne i byen, og hvis den er bra, kan det hende jeg leier hos henne i stedet for paa stud heimen. Men vi faar se.
Kvelden fikk meg i alle fall til aa se lysere paa tilvaerelsen her, og det var godt...

Naa har kanadierne i klassen minkommet, men jeg har ikke moett dem ennaa. Skal moete dem i byen i morgen. Gleder meg veldig. Odeta (kursadministratoren min) sa paa telefonen at de var veldig bra folk. Je!

Etterpaa naa skal jeg gaa til et kjoepesenter og kjoepe meg en CD-SPILLER!! Je! Da blir jeg glad, tror jeg. Er saa slitsomt aa har oerepropper paa naar jeg skal ligge i senga, for eksempel. Vondt i oeret faar jeg da.

Martine: dill? ja. Hull i gulvet? ja, noen steder. Bleike? nei, egentlig ikke bemerkelsesverdig mye det nei. Fint aa hoere fra deg!

Naa er det nok for denne gangen, ja. Dreper dere langsomt med loese og ugjennomtenkte tanker og smaa hendelser. Haaper dere har det bra! Tenker mye paa alle, selvfoelgelig...

Hiv og hojj!

...er nummeret mitt naar jeg er her. Naar jeg er i Norge, er det samme nummer som foer. Saa veit dere det. Ikke tid til aa skrive saa mye, skal paa en slags immatrikuleringsfest sammen med Inga, som er litauisk og skal gaa i klassen min. Det blir spennende. Foerste moete med litauisk festkultur og oel. Je.

Fortsatt varmt og sommer her, men det er visst bare aa nye sier de, for vinteren er terribly cold. Saa jeg proever saa godt jeg kan!

Forresten ser professorene her like latterlige ut paa immatrikuleringa som de gjoer paa ntnu. Litt saann Harry Potter-like.

Hepp!