23 juni 2006
telefontrøbbel
Jeg blir uten mobiltelefon fra seinere i dag (fredag 23.) til tirsdag 27. pga bytting av abonnement. Nummeret blir det samme, men altså ikke tilgjengelig på fem dager. Det går an å ringe 72558161 hvis det skulle være noe, for det er der jeg bor.
Ellers: Kongefamilien var vakker i kirka i går. Tror jeg. Var litt vanskelig å se. Men jentekoret sang veldig fint!
I kveld skal jeg endelig på Les Miserables på Trøndelag. Det blir stor stas, tror jeg.
OG søndag reiser vi til Portugal. Vi gleder oss til å se Portugal mot..er det Nederland? den kvelden vi lander i Lisboa. Det bli liv! Muy bien!
Ellers: Kongefamilien var vakker i kirka i går. Tror jeg. Var litt vanskelig å se. Men jentekoret sang veldig fint!
I kveld skal jeg endelig på Les Miserables på Trøndelag. Det blir stor stas, tror jeg.
OG søndag reiser vi til Portugal. Vi gleder oss til å se Portugal mot..er det Nederland? den kvelden vi lander i Lisboa. Det bli liv! Muy bien!
21 juni 2006
Tassen tar sin andre tur
16 juni 2006
ÆØÅ!
Da var Ingrids første tur over. Pappan kom og hentet, ferja fra Karlshamn, overnatting hos onkel på Ås og hjem til Byåsen. Trist og godt og alt som hører med.
Men det stopper ikke her! Følg med! Ingrid tar sin andre tur i september...
Vi hörs!
Men det stopper ikke her! Følg med! Ingrid tar sin andre tur i september...
Vi hörs!
07 juni 2006
Hansa Bankas farvel
Da har jeg etter en god del byraakratipapirarbeidogtelefonoppringingerogkonsultasjonermedmedarbeidere faatt stengt kontoen min i Hansa Bankas. Takk for samarbeidet i 2005/2006!
04 juni 2006
Det var den gangen
da tre utlendinger hadde leid en Ford Focus for tre og en halv dag. De hadde tenkt seg til Latvia og videre til oeya Saaremaa i Estland og tilbake. Saa de dro avgaarde langs kysten av Latvia. Det var vakkert, sola skinte, blomsene blomstret og gresset var groent. Men da de kom til ferjekaia i Ventspils viste det seg dessverre at ferja bare gikk fra Saaremaa den dagen de ville dit, og til Saaremaa den dagen til ville hjem. Det passet jo ikke i det hele tatt. Hva gjoer vi naa? tenkte studentene. Vi har bil, fritid og vakkert vaer. Hvor drar vi? Vi har gjort Latvia og Moskva. Vi kan ikke dra til Hviterussland uten visum. Hva gjenstaar? Polen!
Studentene kjoerte hjem til Klaipeda, kjoepte seg noen Zlotych og suste avgaarde i retning Krakow. Paa veien ringte de Laima og sa at hvis de ikke var hjemme innen loerdag formiddag, kunne hun sende noen til aa se etter dem. Dette fordi ryktene gikk om at polakkene ofte stoppa folk paa landeveien og bandt dem til traer. Saa studentene tenkte det var best at noen visste hvor de var paa vei.
Da de var paa den polske landeveien, kunne de ikke helt se for seg at noen kunne bli stoppa og bundet til traer, for der gikk det i hundreogtretti. Minst. Men det var jo bra, siden studentene maatte vaere tilbake igjen relativt fort, og hadde satt seg Auschwitz og saltminene i Krakow som maal for turen.
Etter aa ha kjoert ei god stund med Ingrids verdensatlas som eneste kart, kom de til at det beste var nok aa kjoepe et noe mer detaljert veikart. Dette ble gjort, og alt gikk dermed mye lettere. Warzawa var litt vanskelig aa komme seg ut av, men bortsett fra det gikk turen straalende, polakkene var blide, vaeret var vakkert og bensinstasjonene hadde do.
Etter ei kort natt paa et sjarmerende hotell like ved Auschwitz, saa studentene konsentrasjonsleirene og museet. Det var veldig sterkt, saerlig med tanke paa Julius Paltiel som var der. Aa kunne tenke seg en bestemt person i de omgivelsene gjorde det hele ennaa sterkere enn alle de hoeye tallene i museet.
Videre dro vaare studentvenner til saltgruva paa den andre sida av Krakow. Det var over firehundre trappetrinn ned, masse salt og en fin katedral.
Da studentene oppdaget at det var en tidsforskjell mellom Litauen og Polen, innsaa de at de nok ikke fikk tid til aa se selve Krakow. Men de fikk i alle fall spise sein middag i et fly som noen hadde innredet som restaurant ved landeveien nord for Krakow. Det var goey.
Med oppskrifta samtale, sang, radio og kaffe kom studentene seg hjem innen tidsgrensa for leiebilen loerdag morgen.
De var selvfoelgelig alle enige om at det hadde vaert en fin tur, og dro hjem og la seg. Etter aa ha soven (ca) femten timer, var de klare for en siste forberedelsesinnspurt foer mandagens eksamen; den siste foer hjemreise. Studentene haaper alle at den gaar bra, og gleder seg til ei uke med pakking og kos foer tirsdag den 13. kommer og det er avreise.
Studentene kjoerte hjem til Klaipeda, kjoepte seg noen Zlotych og suste avgaarde i retning Krakow. Paa veien ringte de Laima og sa at hvis de ikke var hjemme innen loerdag formiddag, kunne hun sende noen til aa se etter dem. Dette fordi ryktene gikk om at polakkene ofte stoppa folk paa landeveien og bandt dem til traer. Saa studentene tenkte det var best at noen visste hvor de var paa vei.
Da de var paa den polske landeveien, kunne de ikke helt se for seg at noen kunne bli stoppa og bundet til traer, for der gikk det i hundreogtretti. Minst. Men det var jo bra, siden studentene maatte vaere tilbake igjen relativt fort, og hadde satt seg Auschwitz og saltminene i Krakow som maal for turen.
Etter aa ha kjoert ei god stund med Ingrids verdensatlas som eneste kart, kom de til at det beste var nok aa kjoepe et noe mer detaljert veikart. Dette ble gjort, og alt gikk dermed mye lettere. Warzawa var litt vanskelig aa komme seg ut av, men bortsett fra det gikk turen straalende, polakkene var blide, vaeret var vakkert og bensinstasjonene hadde do.
Etter ei kort natt paa et sjarmerende hotell like ved Auschwitz, saa studentene konsentrasjonsleirene og museet. Det var veldig sterkt, saerlig med tanke paa Julius Paltiel som var der. Aa kunne tenke seg en bestemt person i de omgivelsene gjorde det hele ennaa sterkere enn alle de hoeye tallene i museet.
Videre dro vaare studentvenner til saltgruva paa den andre sida av Krakow. Det var over firehundre trappetrinn ned, masse salt og en fin katedral.
Da studentene oppdaget at det var en tidsforskjell mellom Litauen og Polen, innsaa de at de nok ikke fikk tid til aa se selve Krakow. Men de fikk i alle fall spise sein middag i et fly som noen hadde innredet som restaurant ved landeveien nord for Krakow. Det var goey.
Med oppskrifta samtale, sang, radio og kaffe kom studentene seg hjem innen tidsgrensa for leiebilen loerdag morgen.
De var selvfoelgelig alle enige om at det hadde vaert en fin tur, og dro hjem og la seg. Etter aa ha soven (ca) femten timer, var de klare for en siste forberedelsesinnspurt foer mandagens eksamen; den siste foer hjemreise. Studentene haaper alle at den gaar bra, og gleder seg til ei uke med pakking og kos foer tirsdag den 13. kommer og det er avreise.
