klaipedabloggen

ned paa bakken, paa biler og hoder, og etter hvert havner i lommer, poser og i vinduskarmer, og mens sola varmer og lyser gjennom de gule, roede og oransje bladene, og de litauiske jentene likevel maa gi etter for kulda og ta paa noe varmere enn miniskjoert og singlet, og mens de hjemloese knuser flasker og spyr i parken, rusler jeg til skolen, til butikken, oever paa sjongleringskoreografien vaar, spiser poteter, leser mail, skriver dramalogg, drikker oel, drikker te, spiser norsk lakris som ingen andre liker, hoerer paa gamle sanger om igjen, oever paa aa gaa som et raadyr, snakker med mer og mer amerikansk aksent, pelmer baller paa Cyndy, leser om Barba og Grotowski, gaar paa teater, proever aa bli ferdig med the DaVinci Code snaaart, drikker varm vin etter raad fra Laima (og det gjoer godt).. Mens kastanjene faller bor jeg i Klaipėda, og det er fint.

Selv om jeg gleder meg til jul.