klaipedabloggen

da tre utlendinger hadde leid en Ford Focus for tre og en halv dag. De hadde tenkt seg til Latvia og videre til oeya Saaremaa i Estland og tilbake. Saa de dro avgaarde langs kysten av Latvia. Det var vakkert, sola skinte, blomsene blomstret og gresset var groent. Men da de kom til ferjekaia i Ventspils viste det seg dessverre at ferja bare gikk fra Saaremaa den dagen de ville dit, og til Saaremaa den dagen til ville hjem. Det passet jo ikke i det hele tatt. Hva gjoer vi naa? tenkte studentene. Vi har bil, fritid og vakkert vaer. Hvor drar vi? Vi har gjort Latvia og Moskva. Vi kan ikke dra til Hviterussland uten visum. Hva gjenstaar? Polen!
Studentene kjoerte hjem til Klaipeda, kjoepte seg noen Zlotych og suste avgaarde i retning Krakow. Paa veien ringte de Laima og sa at hvis de ikke var hjemme innen loerdag formiddag, kunne hun sende noen til aa se etter dem. Dette fordi ryktene gikk om at polakkene ofte stoppa folk paa landeveien og bandt dem til traer. Saa studentene tenkte det var best at noen visste hvor de var paa vei.

Da de var paa den polske landeveien, kunne de ikke helt se for seg at noen kunne bli stoppa og bundet til traer, for der gikk det i hundreogtretti. Minst. Men det var jo bra, siden studentene maatte vaere tilbake igjen relativt fort, og hadde satt seg Auschwitz og saltminene i Krakow som maal for turen.
Etter aa ha kjoert ei god stund med Ingrids verdensatlas som eneste kart, kom de til at det beste var nok aa kjoepe et noe mer detaljert veikart. Dette ble gjort, og alt gikk dermed mye lettere. Warzawa var litt vanskelig aa komme seg ut av, men bortsett fra det gikk turen straalende, polakkene var blide, vaeret var vakkert og bensinstasjonene hadde do.

Etter ei kort natt paa et sjarmerende hotell like ved Auschwitz, saa studentene konsentrasjonsleirene og museet. Det var veldig sterkt, saerlig med tanke paa Julius Paltiel som var der. Aa kunne tenke seg en bestemt person i de omgivelsene gjorde det hele ennaa sterkere enn alle de hoeye tallene i museet.

Videre dro vaare studentvenner til saltgruva paa den andre sida av Krakow. Det var over firehundre trappetrinn ned, masse salt og en fin katedral.

Da studentene oppdaget at det var en tidsforskjell mellom Litauen og Polen, innsaa de at de nok ikke fikk tid til aa se selve Krakow. Men de fikk i alle fall spise sein middag i et fly som noen hadde innredet som restaurant ved landeveien nord for Krakow. Det var goey.
Med oppskrifta samtale, sang, radio og kaffe kom studentene seg hjem innen tidsgrensa for leiebilen loerdag morgen.

De var selvfoelgelig alle enige om at det hadde vaert en fin tur, og dro hjem og la seg. Etter aa ha soven (ca) femten timer, var de klare for en siste forberedelsesinnspurt foer mandagens eksamen; den siste foer hjemreise. Studentene haaper alle at den gaar bra, og gleder seg til ei uke med pakking og kos foer tirsdag den 13. kommer og det er avreise.