klaipedabloggen

Takk for alt! Nå får du hvile.
Mexicobloggen tar over.

Takk til alle trofaste lesere og kommentar-skrivere! Det har vært stas.

Sees i Mexico!

Jeg blir uten mobiltelefon fra seinere i dag (fredag 23.) til tirsdag 27. pga bytting av abonnement. Nummeret blir det samme, men altså ikke tilgjengelig på fem dager. Det går an å ringe 72558161 hvis det skulle være noe, for det er der jeg bor.

Ellers: Kongefamilien var vakker i kirka i går. Tror jeg. Var litt vanskelig å se. Men jentekoret sang veldig fint!

I kveld skal jeg endelig på Les Miserables på Trøndelag. Det blir stor stas, tror jeg.

OG søndag reiser vi til Portugal. Vi gleder oss til å se Portugal mot..er det Nederland? den kvelden vi lander i Lisboa. Det bli liv! Muy bien!

http://ingridimexico.blogspot.com

velkommen!

Da var Ingrids første tur over. Pappan kom og hentet, ferja fra Karlshamn, overnatting hos onkel på Ås og hjem til Byåsen. Trist og godt og alt som hører med.

Men det stopper ikke her! Følg med! Ingrid tar sin andre tur i september...

Vi hörs!

Da har jeg etter en god del byraakratipapirarbeidogtelefonoppringingerogkonsultasjonermedmedarbeidere faatt stengt kontoen min i Hansa Bankas. Takk for samarbeidet i 2005/2006!

da tre utlendinger hadde leid en Ford Focus for tre og en halv dag. De hadde tenkt seg til Latvia og videre til oeya Saaremaa i Estland og tilbake. Saa de dro avgaarde langs kysten av Latvia. Det var vakkert, sola skinte, blomsene blomstret og gresset var groent. Men da de kom til ferjekaia i Ventspils viste det seg dessverre at ferja bare gikk fra Saaremaa den dagen de ville dit, og til Saaremaa den dagen til ville hjem. Det passet jo ikke i det hele tatt. Hva gjoer vi naa? tenkte studentene. Vi har bil, fritid og vakkert vaer. Hvor drar vi? Vi har gjort Latvia og Moskva. Vi kan ikke dra til Hviterussland uten visum. Hva gjenstaar? Polen!
Studentene kjoerte hjem til Klaipeda, kjoepte seg noen Zlotych og suste avgaarde i retning Krakow. Paa veien ringte de Laima og sa at hvis de ikke var hjemme innen loerdag formiddag, kunne hun sende noen til aa se etter dem. Dette fordi ryktene gikk om at polakkene ofte stoppa folk paa landeveien og bandt dem til traer. Saa studentene tenkte det var best at noen visste hvor de var paa vei.

Da de var paa den polske landeveien, kunne de ikke helt se for seg at noen kunne bli stoppa og bundet til traer, for der gikk det i hundreogtretti. Minst. Men det var jo bra, siden studentene maatte vaere tilbake igjen relativt fort, og hadde satt seg Auschwitz og saltminene i Krakow som maal for turen.
Etter aa ha kjoert ei god stund med Ingrids verdensatlas som eneste kart, kom de til at det beste var nok aa kjoepe et noe mer detaljert veikart. Dette ble gjort, og alt gikk dermed mye lettere. Warzawa var litt vanskelig aa komme seg ut av, men bortsett fra det gikk turen straalende, polakkene var blide, vaeret var vakkert og bensinstasjonene hadde do.

Etter ei kort natt paa et sjarmerende hotell like ved Auschwitz, saa studentene konsentrasjonsleirene og museet. Det var veldig sterkt, saerlig med tanke paa Julius Paltiel som var der. Aa kunne tenke seg en bestemt person i de omgivelsene gjorde det hele ennaa sterkere enn alle de hoeye tallene i museet.

Videre dro vaare studentvenner til saltgruva paa den andre sida av Krakow. Det var over firehundre trappetrinn ned, masse salt og en fin katedral.

Da studentene oppdaget at det var en tidsforskjell mellom Litauen og Polen, innsaa de at de nok ikke fikk tid til aa se selve Krakow. Men de fikk i alle fall spise sein middag i et fly som noen hadde innredet som restaurant ved landeveien nord for Krakow. Det var goey.
Med oppskrifta samtale, sang, radio og kaffe kom studentene seg hjem innen tidsgrensa for leiebilen loerdag morgen.

De var selvfoelgelig alle enige om at det hadde vaert en fin tur, og dro hjem og la seg. Etter aa ha soven (ca) femten timer, var de klare for en siste forberedelsesinnspurt foer mandagens eksamen; den siste foer hjemreise. Studentene haaper alle at den gaar bra, og gleder seg til ei uke med pakking og kos foer tirsdag den 13. kommer og det er avreise.

Spasiba for de ortodokse fantastisk fargerike kirkene, for den Roede Plass med regnbuen over St. Basil-katedralen, for den litt bisarre opplevelsen aa bli skyndta rundt Lenin i mausoleet sitt, for etterpaa aa se en levende kopi ha sigarettpause med Stalin og Tsar Nikolai II paa den Roede Plass, for aa se audition-nervoese studenter paa GITIS, for markedskonene i Arbatgate, for Canadas glede over aa ha spist paa McDonalds i Moskva, for de fantastiske metrostasjonene, for at vi greide aa finne fram i metroen helt selv, for den fine grava til visesangeren Vladimir, for de kjedelige museene vi var paa, for den spennende antikke bokhandelen, for artig teater, for u-turist-aktige opplevelser paa nattoget, for vodka som IKKE kurerte influensaen min, for is og sol i parkene, for baade turist-russere og sure russere, for det sentrale hotellet, for at det bare regna akkurat da vi kom og da vi dro, og for at vi kom levende tilbake!

Paa gjensyn.

Food? I don't know if they have. You might wanna bring some alkohol and something to cover your nose.."

Saa da er jeg off til Moskva! 18 timer paa toget, billigste billett, er da ikke snobber heller.

Lykke til!
Aciu
Spasiba

(og husk aa stemme paa Litauen i finalen i kveld. Finalen i hva? Euro Vision, selvsagt!)

Daarlige ting:

- Det blaaser og er kaldt selv om sola skinner og lurer deg til aa ikke ta paa jakke naar du skal ut.
- Noen har hatt diare VED SIDEN AV hullet i gulvet paa do paa skolen. Det har vaert der i fem dager naa. Det lukter ikke godt.
- At jeg skjoenner at jeg skal hjem om (ca) 29 dager og IKKE kan ta med meg hjem de folkene som jeg kommer til aa savne.
- Aa ha samme sykdommen som soestra mi (vaere litt stressa over aa ikke ha sommerjobb og andre planer)

Bra ting:

- Aa vaere ferdig med to av tre eksamener
- Spa weekend i Druskininkai med massasje, peeling og gjoermebad
- Chestnuts in blossom
- Lukta av hegg og furu etter regn
- Aa reise til Riga og Moskva paa loerdag
- Aa skulle hjem om (ca) 29 dager

Tingen som skjedde saa fort at jeg ikke helt veit hva jeg skal tenke om den, men som jeg haaper og tror er en veldig bra og spennende ting:

- Jeg skal til Mexico i september og bli der til jul sammen med Helga!!!

sand i oeyet. Ingen hvitveis, men lange, hvite strender. Klaerne kan toerkes paa balkongen naa, heldigvis, for varmen er slaatt av. Guttene skater i bakgaarden og jentene har tatt med seg dukkene ut paa et teppe i sola. Uteliggerne har tint opp og hilser "laba ryta" naar man forlater huset om morgenen. En maur piler over foten til Ingrid, som sitter i graset og leser, i desperat mangel paa andre boeker, men ikke motvillig heller, tilfeldige Harry Potter-boeker (foerst nr 4, naa nr 2). Det gjoer godt aa lufte fregnene litt i helga naar resten av uka tilbringes i et moerkt klasserom hvor sola stegnes ute av svarte sekker og stoevet stiger fra teppegulvet paa scenen. Det er 44 dager og tre eksamener til sommerferien. Torsdag skal pantomimen til pers. Veggen. Veggen. Leggen er stoel.

Og gamle er gamle og unge er unge og jeg er en hyggelig ... fyr?

"Angie? Angie are you out there? Come in now, I'll put the cettle on. I have som chocolate bicuits! (silence) Fucking rotten little cunt. You can stay out there and die, I'll lock the back door."

En liten smakebit (og det er vel sannsynligvis alt dere faar ogsaa) paa Top Girls, et stykke av Caryl Churchill. Produsert, regissert og spilt av fire soete internasjonale studenter. Et stykke om snille moedre, flinke barn og gode liv. Eller det motsatte.

- Hun er erklaert "spraakekspert" i Litauen
- Hun har klatret fra 3000 moh til 4000 moh i Peru
- Hun har nettopp tiltraadt stillingen som "vice dean" for Klaipeda Universitet
- Hun har egen telefon paa kontoret, og faar snart et speil
- Hun stikker av til Luxembourg for aa kose seg med "my favourite guys" (EU-toppene) rett etter hun startet i sin nye stilling
- Hun er den vittigste dama jeg kjenner ("going to the toilet is a holy duty, take alle the time you need" & "Laima, our neighbours are looking at us in a scary way when we come home at night." "Yeah? I hope you kill them all" !)
- Det er ingen steder hun ikke har vaert saavidt jeg veit ("did you ever go to Sibiria?" "Yes, I stayed there for a month during an archeological expedition once" Selvfoelgelig, du er jo...engelsklaerer...?)
- Hun tar et line dance-kurs hvor de danser salsa...
- Hun er herved kaaret til Maanedens Navn paa Klaipedabloggen

Hurra for Laima! (som gjorde et tappert forsoek paa aa laere oss litauisk, men i stedet endte opp med tre beundrere uten anelse om hvordan man boeyer et litauisk verb, men som mer enn gjerne lytter til historiene hennes timer i strekk)

Er det noen som veit hvorfor langfredag heter "good friday" paa engelsk? "Good" og "lang" er jo saa forskjelige liksom.
Uansett dro vi til korshaugen paa langfredag. Det var helt stille. Omtrent ingen folk, bare oss og ca 2 millioner kors. Og et par fugler som kvitra saa hoeyt de kunne. Mens jeg gikk og vandra mellom krusifiksene, hoerte jeg mannssang i det fjerne. Den kom naermere og naermere, og til slutt viste det seg aa vaere en gruppe unge menn som gikk fra kors til kors og sang salmer. Det ble en atmosfaere jeg synes passet ganske godt til dagen. Like etterpaa revnet himmelen og det styrtregna resten av ettermiddagen.

I dag har jeg sittet paa en benk ei stund, lest litt, gaatt fram og tilbake og naa skal jeg paa matbutikken og se om de har noe paaskegodt jeg kan spise til middag.

God Paaske!

I dag aat vi lunsj i tolvte etasje paa Klaipeda Hotell. De har fin utsikt over hele byen. Saerlig paa do! Alle veggene er vinduer, saa mens du sitter der og gjoer det du maa, kan du skue utover Klaipedas ujevne landskap. Og mens jeg satt der slo det meg at vi kvinner sannsynligvis fikk mer utav denne fornoeyelsen, siden vi slipper aa staa med ryggen til hele utsikten mener jeg. I alle fall i de fleste tilfeller. Kanskje... Uansett var jeg glad for at den nederste delen av viduet ikke var gjennomsiktig. Det var sikkert den mannen som sto med ryggen til byen og trakk paa seg buksa da vi gikk derifra ogsaa.

Siden det ikke er 1.april lenger, faar jeg vel ta aa skrive noe nytt her da. Ser ikke ut til at noen har gaatt paa spoeken min allikevel. Paa den annen side er det heller ingen som har sagt at de har GJENNOMSKUET meg som JEG kan se!

Saa. Siden fantasien har gaatt toerr etter aa ha forsoekt aa vaere kreativ litt for mye, har jeg bare samlet sammen litt fakta fra forskjellige steder, og naa har jeg tenkt aa skrive dem her. Klar? (hvis ikke kan du jo bare sjekke mailen eller noe i mellomtida. Til du blir klar altsaa.)

- Visa om Den Uheldige Mannen (for de som kjenner den) har ogsaa en kanadisk versjon. Samme melodi altsaa. Den handler om pai, kongen, dronningen og en fugl som stjeler nesa til tjenestepiken. Saa hun var jo ogsaa ganske uheldig kan man si.

- Klimaforskeren Doron Nof har funnet ut at Genesaretsjoeen trolig var islagt. Ergo gikk Jesus paa isen, ikke paa vannet. Se www.t-a.no for mer informasjon.

- Siden jeg klipte meg pannhaar har jeg vaert mye svettere paa panna i pantomimetimene.

- Eeeemm... Hhh.

Ok. Dette gikk daarlig. Proever igjen en annen gang.
Hade.

Eh? Eh?

Naa forlater vi Vilnius for denne gang og retter nesa mot kysten. Og universitetet.
Vi har kommet opp i 39 forestillinger, faatt klippet haarene vaare, kjoept alle suvernirer vi ikke kan unnvaere, sett de aller aller fleste kirker (det er 36 av dem) og gallerier i byn, og et utall mer eller mindre interessante skrekkfilmer paa TV1000.

Som Gytis sier: It is important to inhale alot so you can exhale it into your art. Og det er det vi skal naa. Home to exhale!

*(aprilsnarr)

Her gaar man paa jazzklubb midt i tjukkeste Vilnius, og hva ser man?? Pianisten har paa seg Felleskjoepetjakke!

...med fire timer Macbeth (eller Makbetas) regissert av Nekrosius, en av verdens beste naalevende regissoerer i foelge Moscow Times. Og jammen var det bra ogsaa. Hurra!

Foroevrig forestilling 35 her i Litauen. Vi proever aa naa 50 foer vi reiser hjem. Tror det skal gaa.

Tre og en halv time Onkel Vanja av Tsjekhov paa litauisk.
Og det beste jeg har sett paa lenge!
Det er alltid saa kjedelig aa oppdage at man ikke kan gjenfortelle noe man har sett like overbevisende som det var aa se det.
Men jeg glemte at jeg ikke snakka spraaket i tre og en halv time. Det synes jeg er stort.
Visste ikke at Tsjekhov var saa morsom! Er nok paa tide at jeg strammer meg opp og leser det sjoel.

Aa, saa glad man kan bli av bra teater:)

Sitter i stua til Raza. Hun har internett og breiskjerm-tv. Og vakuumutstyr paa kjoekkenet. Stua er stor og gul, og sola skinner inn gjennom de store vinduene. Har drukket te og tatt en god dusj. Skal snart ut og tusle i Vilnius. I gaar saa vi to filmer paa engelsk paa tv 1000. Og spiste fisk og groennsaker til kveldsmat. Og roedvin og kirsebaer.

Naa danser Rhonda til Nina Simone.

I got life!

Naa er det (endelig) klart hvilken laat Litauen sender til den INTERNASJONALE FINALEN I MELODI GRAND PRIX!! Sangen gaar som foelger: "We are the winners of Euro vision. We are we are! We are we are!" Gled dere alle sjeler, detta blir stort.

Ellers kan jeg meddele at soendag reiser vi til Vilnius for to uker. Der skal jeg blant annet klippe meg, shoppe, gaa paa kafe og kanskje jobbe litt. Saa fra 19 mars - 1 april kommer sikkert postene mine her paa bloggen til aa vaere veldig urbane og vestlige. Saa er dere advart.

Mens vi foerst er inne paa reising: Moskvaturen vaar ble i dag utsatt til i mai (istedetfor paaskeferien). Det er klart at naar en skummel kanadier har et pass som gaar ut i september, kan man ikke uten videre reise til Moskva fem dager i april. Det sier seg jo selv. Men vi lar oss ikke stoppe, og innvaderer storbyen i mai. Aedda bae.

Saa hvis noen ser seg noedt til aa komme til Klaipeda og spise paaskeegget sitt, er det naa altsaa mulig.

Da vil jeg bare oppfordre som i Litauens Grad Prix-bidrag: Vote for the winners! Of Euro Vision! (naar tida er inne)

Her har vi bursdagsfeiring for meg og Gytis.

















Saa har vi nasjonaldagen.

















Saa sier jeg: ok. det er greit at varm vin er godt. Men varm oel?? Der gaar gensern.
















Der, ja. Varm vin. Hvitloeksbroed. Pene soesken.
















Og Marit og sykler i Koebenhavn.

Aa, de blide, bedagelige danskene. Hurra for dem! Hurra maa det ogsaa sies for Marit, hennes hyggelige venner, hennes samboers kjaerestes bestefars fantastiske madrass og nydelige katt! Hurra for grovbroed uten karve, for pussige Christiania og norske aviser. Valio (Odeta!)!

Men det er jammen lite som skal til for aa forvirre min lille hjerne: i dag har jeg knota noe saa fantastisk og tilfoert engelsken min dansk sleng og norske vendinger. Og det paa den dagen vi valgte aa oversette et erke-irsk stykke til moderne engelsk.

Saa, jeg kan godt lide en labai gerai dictionary lige nu, eh?

Du rusler nedover gata. Du er kald; det er jo vinter. Med ett faar du oeye paa ei iskrembod. -Iskrem? tenker du. -Det var da litt hustrig naa i februar. Men med det samme kjenner du lukta. Lukta av vaffel! Du lar dens magnetiske effekt dra deg bort til "iskremboden". Og der... Vaffel paa pinne!
- Vil du ha den duppet i varm sjokolade og hasselnoetter? sier vaffelselgeren paa litauisk/engelsk/tegnspraak.
- Mhm.. svarer du.

Du rusler nedover gata. Du er ikke kald lenger. Og at du har sjokoladesaus i hele ansiktet gjoer deg ingenting. For foelelsen av vaffel paa pinne forsvinner ikke saa fort.

Paa torsdag har vi eksamen i Contemporary Drama. I de timene har vi hatt om folk som Brecht, Edward Gordon Craig, Meyerhold og Artaud. Greie karer det. De har sine teorier, de kan pugges og alt er greit. Saa spurte vi Rolandas hvordan eksamenen skulle gjennomfoeres. Muntlig? Skriftlig? Individuell? Felles?
" I would like you to analyse a play. Preferably from your home country. From a stage director's point of view. Drawings of stage design, cosumes, lighting is nice."
Hm!?!
Vi maa.... tenke sjael? Og mene? Herre mann.

Saa naa gaar det i Jon Fosses "jenta i sofaen" eller "the girl on the sofa". Lyd/lys/kullisser? Det har jeg aldri ofra en tanke foer gitt. Men vi gaar jo paa ei regilinje, saa det er klart vi burde kunne slike ting fra foer. (?) Tenker jeg schmoerer paa med det jeg kan komme paa jeg. Har jo ingen oekonomiske begrensninger!

Og etter at jeg har lagt fram mine planer for Fosses drama, flyr jeg avgaarde til Koebenhavn for helga. Til Marit. Hurra!

I dag er det Litauens Nasjonaldag. Velo! Uavhengighetsdagen, frigjoeringsdagen. Flaggene vaier, soldatene marsjerer, de gamle mennene har paa seg store skinnfrakker, svaere luer og tar seg en konjakk mens fruene feller en roert taare til nasjonalsangen.
Dessverre var de saa uheldige aa bli uavhengige midt i februar, saa aa staa ute og hoere paa taler og konserter blir litt kaldt i lengden. Men det var fint saa lenge vi holdt ut, og varm te gjoer alt bra igjen.

Og aller mest gleder jeg meg til Kjersti og rling kommer paa besoek i kveld. Hurra!

Han er for Charles Dickens-filmer som Bjoern Sundquist er for norsk film - alltid tilstede. David Copperfield, Bleak House, Oliver Twist... Dessuten ogsaa en raatass i som Master of the House i Les Miserables' originalbesetning.
Jeg vil herved uttrykke min begeistring for en erkebritisk god-kar.

Det eneste jeg setter spoersmaalstegn ved er fornavnet. Alun?

ENTEN snakker de ikke engelsk i det hele tatt. ELLER saa snakker de saa bra engelsk at de bare bruker fremmedord og det ikke er mulig aa forstaa noe for en liten hjelpeloes middels god nordkvinne. Dette er Contemporary Drama-timen:
Professor Rolandas leser opp en av sine artikler om et tema. Han har studert engelsk paa universitetet, og har dermed et ordforraad som ikke ligner...The Oxford Dictionary.
Inga, litaueneren i klassen, ruller med oeynene, ser hjelpeloest ut vinduet og begynner aa tegne traer i boka si. Cyndy (som er canadisk og har engelsk som morsmaal) henger seg opp i det foerste fremmedordet han sier for aa proeve aa huske hva det betyr, og gaar dermed glipp av alle de andre ordene. Ingrid, norskingen (eller Princess of the Fjords, som han liker aa kalle henne), faar bare med seg halve sitatet til Meyerhold eller Craig eller hvemsomhelst og hiver penna frustrert fra seg paa blokka. Rhonda, den eldste canadieren, observerer alt dette, og til tross for at hun nok forstaar hva Rolandas sier, proever hun aa stille masse spoersmaal for aa faa ham til aa stoppe.
Men det pussige er at notatene likevel blir skikkelig gode.

Ellers er det verdt aa fortelle at noen kastet en appelisin paa Canada i dag. Og det paa det samme stedet hvor noen kastet et eple paa oss i november. Vi haaper paa banan i april.

And now... noen gratulasjoner:

Martine! Happy Birthday!
Ida-Magrit! Gratulerer med vellykket foedsel og en nydelig gutt!!

Hurra! Hurra! Hurra!

Naa har billettprisene paa minibussene steget fra 1,50 lt (kr 3,60) til 1,70 lt (kr 4,08). Galskap.

Ellers: one book to rule them all. Eller i alle fall meg. Akkurat naa. Jeg maa nok bare ete i meg alle de halvsarkastiske kommentarer jeg kan ha kommet til aa slenge rundt meg om Ringenes Herre og fanatiske fans. Fanatisk har jeg vel ennaa ikke blitt, men ulidelig spennende er den i alle fall, "the Fellowship of the Ring". Et et.

...smekker jeg opp et par bilder til.. Egle spiser sin egen fantastiske kyllingmiddag paa rommet mitt. Ikke dumt aa ha en kokk til samboer, og verre ble det heller ikke da hun fikk "Norwegian Cooking for everyone" av Bjarne Haakon Hansen i julegave. Utspekulert? Ja.

Og det som kanskje ser ut til aa vaere en kylling, er ingen andre enn vaar pantomimelaerer Alex paa en plakat for sitt soul dance theatre. Jepp. Sier ikke mer:)

Naa har jeg funnet en datamaskin som vil leke! :) Saa... Dette er et bilde av Laima (litauisklaerer), Rhonda og Cyndy fra vaar lille nyttaarsfest. OG et bilde av at jeg leiker pantomime. Grunnen til at ejg bare leiker det, er at jeg er saa stoel etter de foerste timene at det er litt vanskelig aa bevege seg for mye.. Men goey er det!:)

I dag har jeg gaatt til innkjoep av "Lord of the Rings, the Fellowship of the Ring". Saa faar vi se om jeg en gang begynner aa lese den. Lykke til! Takk. Ellers merket jeg meg paa bokhandelen at Ingvar Ambjoernsen er meget pop her for tida. Han var nesten i alle utstillingene. Je! Nasjonalfoelelsen boblet selvfoelgelig i meg der jeg gikk.

Ellers fant vi oss en film paa engelsk, ikke dubba til litauisk, paa kinoen her en kveld. En film med Jennifer Aniston. Vi tenkte at det sikkert var passe romantisk og hjernedoedt for tre eksamenslesingstrette utlendiger. Og saa var det pinadoe en skikkelig skrekkfilm! Med masse lure omdreininger! Og mord! I lassevis! Hjelp. I kveld staar Reese Witherspoon for tur. Surprise me!

P.S. Naa har antallet bivaanede forestillinger vokst til 26...

I Litauen kanskje?
Hvis du, eller du tror at noen du kjenner kunne hatt lyst til aa gaa her neste aar, vil jeg opplyse om at soeknadsfristen er 1. februar 2006. Det soekes til Norsk Teaterraad. Skulle noen ha spoersmaal om ting og/eller tang, er det bare a ta kontakt (ingrid_solbu@yahoo.no, 37063878855).

For aa drive litt reklame, saa kan jeg jo fortelle at bortsett fra skolen, er det ogsaa andre bra ting her. For eksempel, mens uvitnede utlendinger var hjemme paa juleferie, har et ENORMT kjoepesenter, AKROPOLIS, dukket opp i byen. Av goder dette har aa tilby kan nevnes innendoers skoeytebane (aapen fra 0800 til 2400), 17 pizzarestauranter paa rad (nesten i alle fall) og en bil som heter Wolga som selger godteri. Juppi! Og saa har de klesbutikken Zara og italiensk iskrem, og da er jeg fornoeyd:)

I gaar fikk vi se teaterforestilling nummer 24 siden vi flyttet til Klaipeda. Saa da er kalenderen brukt opp, og det er jul! Nei. Aesj.. Uansett var det vaar foerste forestilling paa Musikkteateret: "Notre Dame", historien om Quasimodo og Esmeralda. Den var barmhjertig kort og underholdende til aa vaere litauisk-produsert. Og musikken var fin. Men noen av damene, saerlig Esmeralda, sang saa hjerteskjaerende, hylende og hoeyt at vi ble mest glade da mikken hennes falt ut underveis. Endelig var mangelen paa teknisk kapasitet god for noe! :D

Ellers er det 20 minusgrader, og temmelig hustrig aa bevege seg utendoers. Men det drikkes en god del te, og naar to timer av morgenen gaar med til japansk suzukitrening, holder man varmen. I morgen avsluttes workshop'en med en saakalt open lesson. Dvs at vi skal ha visning av et produkt, men det er jo noe vanskelig etter en firedagers workshop om PROSESS. MEN improviserer man overbevisende nok, kan vel det meste se ut som et produkt. Kanskje. Ikke. Je.

Middag!

Skjoente at jeg var paa vei tilbake til Litauen da jeg ankom Gate 17C paa Kastrup Airport. Alle de andre som skulle med flyet til Palanga var menn i dress, 45+ og nektet aa slaa av telefonen naar flyvertinna ba dem gjoere det. Dvs de latet som de skulle slaa den av, men skyndte seg aa taste paa den hver gang flyvertinna snudde ryggen til. Den eneste bortsett fra meg som ikke var bisnisnisse, var ei jente som ligna litt paa Heksa Hvit i Narnia. Bare at hun hadde en anelse mer red light district over seg..
I leiligheten var alt som foer; det som er bra med aa komme tilbake til en tom hybel i Litauen er at det ikke er kaldt, fordi ovnene staar paa 24-7. Smaa gutter sendte fortsatt opp raketter i bakgaarden (noe de begynte med i november), og bilalarmene gikk fortsatt av ved hver antydning til bevegelse i lufta. MEN oelet var fortsatt godt, og vennene mine fortsatt snille.

I morgen begynner vi en intensiv acting workshop (skuespillerverksted) med en fyr som heter Jonas. Spanande.
Haaper han snakker engelsk.

Ellers vil jeg slaa et slag for Yahoo messenger. Y for Yeah! A for Alright! H for Helloo! O for Ok! O for Omtrent den eneste maaten aa komunisere chattende med meg paa!
Saa det. Yahoo.
Ing back in buiss.

Marit har rett, det er ikke lenger jul. Men jeg har fortsatt ferie (helt til mandag 16.), selv om jeg leser til eksamen i regihistorie (hhh). Reiser tilbake til Klaipeda tidlig, tidlig lørdag morgen. Så DA går jeg tilbake til Litauen-nummeret mitt, nemlig 37063878855.
Men enn så lenge koser jeg meg med cafebesøk, venner, TV og grovbrød. Og det vakre vinterværet er heller ikke å forakte.

Jeg har fått digitalkamera til jul. Og den eneste modellen min så lang (bortsett fra meg selv og vegger og tak) er Kjersti, min søster. Og da vi var på skitur i marka i dag (ikke "utanfor løypun" sånn som Mari Folven og hennes gale familie gjør, men i sporet, så godt vi kunne), fant jeg en elg også.

ÆÆÆÆÆÆÆÆØØØØØØØØØØØØØÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ :D

...vil igjen vaere telefonnummeret mitt for en maaneds tid fra og med loerdag 17. 12. Ja, det var igrunnen det jeg ville si.
Og saa haaper jeg at det er snoe i Norge, for her har jeg ikke sett saa mye som et fnugg paa to uker. Snurre meg.

Snakkes!:)

Jeg er lei meg for at dere gikk konkurs. Jeg er lei meg for at dere kansellerte alle avganger fra og med den 24. november, og ikke sa noe om det. Jeg er lei meg for at dere ikke kommer til aa gi meg pengene mine tilbake. Jeg er lei meg for at jeg maa reise til Vilnius, ligge ei natt paa hotell, fly til Koebenhavn for derfra aa komme meg til Oslo, for dobbelt saa mange penger som tur/retur Oslo kostet med dere.

Men jeg er glad for at jeg oppdaget at dere var nedlagt paa en liten, bortgjemt link paa hjemmesida deres. Jeg er glad for at jeg ikke kommer til aa reise til Palanga Airport loerdag morgen og ikke finne noe fly. Jeg er glad for at jeg fortsatt kommer hjem til samme tid, og i tillegg faar tatt begge de siste eksamenene. Takk.

Takk til dere, Air Lithuania, og Rest In Peace.

Nei, adVENT betyr ikke aa VENTE, det betyr aa KOMME, men VENTE er det jeg gjoer naa. VENTER paa Canada som aldri blir ferdgie paa dataene saann at vi kan oeve fekting til movement-eksamen, movement-eksamen, regihistorie-eksamen, hjemreisa, juleferien, VENTER paa aa KOMME hjem.

I dag er det likevel litt lettere aa VENTE, for vaeret er nydelig. Nysnoe og sol... Det eneste som oedelegger idyllen er det digre juletreet paa teaterplassen. Det blinker blaatt. Det er et discotre. Det er forferdelig.

I natt droemte jeg en samtale: Hva er en stilongs? Er det en longs du bruker naar du gaar en tur paa stien? Er det en ongs med stil? Eller skrives det stillongs, kanskje, og er en stilig longs?
Jeg tror jeg samtalte med meg selv, men jeg er ikke sikker. Uansett ble jeg ikke klokere. Hjelp meg den som kan!

Neimen! Naa ble Canada ferdige ogsaa! En ting mindre aa VENTE paa Da blir det 'punto reverso', en garde' og 'flint attac'.
Hurra!

Det er ikke bare kroppsspraaket og det internasjonale spraaket TEATER som fungerer naar man vil kommunisere paa tvers av landegrenser. "Vingardium leviosa" og "Expecto patronum" er nemlig heller ikke ubrukelige. For uopplyste sjeler er dette trylleformler fra Harry Potter, og de er svaert effektive i lek med enkelte litauiske 4-aaringer. Og da jeg fikk tildelt et sugeroer som tryllestav og aeren av aa faa vaere Hermione, var alle barrierer brutt.
Dette foregikk hjemme hos Danute (presidenten i NEATA Litauen) da vi feira vel overstaatt regi-eksamen paa fredag. Mannen hennes er georgisk, og laga tradisjonell georgisk mat, og det var gooooodth.

Dagen etter dro jeg, nyinspirert, og saa Haris Poteris paa kino. Og hadde mareritt om natta. Om vampyrer.

Andre prosjekter: laga adventskrans paa kjoekkenet i gaar. Strevde litt foer jeg fant et egnet grantre aa stjele litt bar fra, men fant et riktig prektig et til slutt. Da jeg kom hjem og danderte baret paa et fat, merka jeg dessverre at det er meget sannsynlig at en hund har tissa paa alt granbaret. Det lukta i alle fall ikke jul. Skal stjele nytt i dag. Fra litt hoeyere opp paa treet. Mm.

Dessuten har vi talt, og resultatet er at vi har sett 23 teaterforestillinger siden vi kom hit. Paa litauisk, russisk og latvisk. Og to pantomimeforestillinger. Saa de var det ingen andre som fortsod noe av heller. :D

Hepp!

Vi jobber oss sakte, men sikkert (eller usikkert) framover. Naa er Acting overstaatt. Vi har drukket whisky med laereren i klasserommet (for da snakker han saa mye bedre engelsk) og faatt karakterene. Klager ikke! Naa er det kjapp lunch foer oeving til torsdagens forestilling tar til. Vi har bestemt oss for aa putte fire tilfeldige svensker inn i forestillinga vaar, saa vi har litt aa forklare de stakkarne fra Norrkoping.

Jeje.
God mandag!
Pling.

Vi sendte vaare stemmer (our natural voices) til Canada, saa da var Voice Technique ferdig. Hurra!
Mandag er det Acting, og torsdag om ei uke Directing. Det er lissm de to store, da. Saa helga blir lang. Men forhaapentligvis ogsaa god. (Kryss fingre, spytt og hiv salt, bank i bordet, hiv og hojj.)
Etter disse to er det to uker med kun Directing History og Body Movement foer de avsluttes med forestilling og skriftlig eksamen 15. og 16.

Ellers? Ikkeno' ellers akkurat naa gitt. Jo, forresten: gratulerer med dagen, Guro. :D

Pling.

Det snoer!!
Midt i den tunge, serioese, konfliktfylte diskusjonen om sauene i sketsjen skal ha sauekostyme eller bare en liten ting for aa markere at de er sauer, ble Inga oppmerksom paa snoen som dalte ned ute. Alle loep bort til vinduet, hoppet, klappet i hendene og beundret de vakre bomullflakene som endelig tok over for haggel og regn.
Etter det gikk alt saa meget bedre. Og sauene? Ja, de skal markeres. :)

Je, her fikk jeg smelt opp noen bilder, gitt. Gamle, men dog. Blnt bildene kan man se Cyndy og meg foran katedralen i Vilnius, vaart tomme klasserom, Rhonda paa stranda i Neringa og Ingrid som kastanjeklovn. Saa det.

Det er ikke bare i Norge man er for tidlig ute med ting. Og hvor sjarmerende er egentlig falsk gran med roede lys i pissregn og vind? OK, saa var jeg ute og handla julegaver da jeg oppdaget denne udaaden (gaar det an aa si det?). Men lell!

Ellers skjer det ikke stort, gitt. Vi har faatt oss stoevsuger i leiligheten. Paa tide etter to maaneder uten, og teppegulv paa begge soverommene.. Hhh. Og Egle har besoek av kjaeresten i helga, noe som alltid er like goey for utlendingen i naborommet (meg). Roemmer til skolen jeg da.

11 dager til foerste eksamen, saa hjernen er full av reinsdyr, vinylplater, snoerr, sauer, q-tips og dop. Det sier seg vel selv.

I dag har jeg og Odeta (eller Odeta og litt jeg) (eller Odeta og jeg og Edgaras som er broren til Odeta) vaert guider for fire svenske teaterpedagogstudender (puh) fra Norrkoping som skal reise rundt i Litauen og observere teater og saant. Dessuten skal de gaa i klassen vaar i to (?) uker i desember. Og jeg hadde glemt hvor mye jeg elsker det svenske spraaket! Hurra, saa goey det var aa snakke svensk igjen. Og hoere det! :D herligt.

Och annars... Fredag var vi paa jazzklubb. Bandet (som het Dreams) spilte ei jazzlaat som aapning, og etterpaa var det bare Obladi Oblada og Tears In Heaven. Men kvelden ble bra likevel, den!

Ellers gaar det naa stort sett i skole, te, poteter og dill, da! Og Astrid Lingdgrens Besta (har ikke saanne svenske prikker paa tastaturet, saa det blir amatoer-svensk) !

Hej nu!

Just imagine, that the centre of your your characters cowardly being, has it's location in his, excuse me my expression, in his hind, or back part."

Bare si ASS du, Michael.

Siden Gytis ikke kan undervise i to dager, har han lagt igjen en 6 timers lang kassett-serie med forelesninger med Michael Tsjekhov. Han er russisk. Han snakker engelsk. Og jeg trooor nok han har drukket litt vodka. MEN, han er veldig hyggelig. Og det er interessant, det er det. Men opptaksutstyret var nok ikke saa godt i 1955, saa det krever en viss konsentrasjon for aa faa med seg hva det handler om.

Je.

Det har jo, som de fleste sikkert veit, vaert Halloween. Og i Litauen er 31. okt. og 1. nov offesielle fridager, hvor familiene moetes og sammen gaar til kirkegaarden for aa tenne lys paa gravene til sine kjaere. For aa varme opp de doedes sjeler. Vi dro til Kretinga (en liten by ca 6 mil fra Klaipeda) til en gammel kirkegaard, for aa tenne lys paa graver ingen tok seg av. Det hadde vi ikke trengt, for alle gravene var fulle av lys. Det var helt magisk i moerket...Alle gravene var fulle av levende lys, opptil 20 paa hver grav. Og folk gikk sakte rundt, saa paa gravene, tenkte paa sine doede og alt var fredlig og rolig. Ikke alltid en moeter en slik atmosfaere i Litauen i moerket.. Vakkert!

Vel, Mr. Tsjekhov venter ovenpaa, jeg faar vel se aa komme meg tilbake foer han snur seg i sin nyoppvarmede grav og kommer for aa hente meg.

Iki!

Kunstfakultetet feirer 30 kreative aar denne uka og helga. Det betyr: stor festival med ca 15 forestlillinger (Russland, Latvia og Litauen), diskusjoner om fakultetets framtid (paa litauisk, ja), festforestilling (hvor vi skal vise en noget pussig gratulasjonssketsj) og masse ceppelinai.. Pappa, du veit hva det er.. (og for dere andre: raa og kokt potet med sterk kjoettdeigaktig masse inni. Mektig, mektig mat.)

Ellers: - fekting! Den nye dilla. Movement class. "En garde!"
- "Psychological gesture" i Directing. Komplisert, interessant, litt vanskelig.
- 'A. J. Sokoladas': en fantastisk sjokoladebutikk vi har oppdaget like ved skolen. Der serverer de varm sjokolade (som er smeltet sjokolade) med chili-hjerter til (som er sjokolade med chili). Himmel..
- Acting-timer har vi paa tross av festivalen, saa etter forestilling om kvelden, er det rett hjem og oeve paa sketsjene til neste morgen. Takk gud for chilihjertene som holder oss levende :D
- Lyn og torden og stroembrudd. Naa er vaeret slik det skal vaere.. Og siden hver ENESTE bil har alarm med bevegelses-sensor, er det ikke oerens lyd naa naar det blaaser..!

Visdomsord for dagen: (lykken er) three rubles and a skrewdriver on my own! (Laima)

Og: sjekk Maris nye blogg (link til venstre)!

The foreign students cant go to the concert today, they are having their hair cut.
Ja, vi troppet opp alle tre hos frisoeren. Hun snakket ikke engelsk. Hun saa ikke paa oss mens hun klippet. Og naa har vi alle kvadratiske hoder. Goey. Men billig var det!

Gode nyheter! Klaipeda har slaatt paa varmen! Saa naa varmes alle hus sakte, men sikkert opp. Endelig. Brr brr, hakk hakk, ahh....

Og hoesten er definitivt her, for da jeg kom hjem og skulle ta inn klesvasken fra balkongen, var ikke trusene mine der. De hadde blaast bort og laa stroedd utover hele bakgaarden. Tror guttene i oppgangen kosa seg da jeg gikk rundt og samla truser i moerket. Je.

Ellers? Travelt. Har begynt aa bo paa skolen. Saa beklager for alle seine svar paa mailer og uskrevne brev. Og dessuten maa jeg bare si at tastaturet jeg skriver paa/med har tastene paa feil plass, saa jeg bare tipper med tegnsettinga mi. Snedig. Beklager det ogsaa.

Naa maa det jobbes! Og husk... Dont eat yourself, it is not healthy food. (Linas)

ned paa bakken, paa biler og hoder, og etter hvert havner i lommer, poser og i vinduskarmer, og mens sola varmer og lyser gjennom de gule, roede og oransje bladene, og de litauiske jentene likevel maa gi etter for kulda og ta paa noe varmere enn miniskjoert og singlet, og mens de hjemloese knuser flasker og spyr i parken, rusler jeg til skolen, til butikken, oever paa sjongleringskoreografien vaar, spiser poteter, leser mail, skriver dramalogg, drikker oel, drikker te, spiser norsk lakris som ingen andre liker, hoerer paa gamle sanger om igjen, oever paa aa gaa som et raadyr, snakker med mer og mer amerikansk aksent, pelmer baller paa Cyndy, leser om Barba og Grotowski, gaar paa teater, proever aa bli ferdig med the DaVinci Code snaaart, drikker varm vin etter raad fra Laima (og det gjoer godt).. Mens kastanjene faller bor jeg i Klaipėda, og det er fint.

Selv om jeg gleder meg til jul.

som vi laga i matpausen en dag:

LINAS (body movement)
- Life is such. And it's getting such'er and such'er.
- Pain is fun
- Everything in life is shit. Except for piss.

DARIUS (acting)
- Yo(u) haff to fantaazing, je?
- Yo haff to givv ze ball to ze Ingrid and ze Rhonda, je?
- Oh, I speak so good in english, and yet I am not even drunk!

LAIMA (litauisk)
- Going to the toilet is a holy duty. Take all the time you need.
- *ring ring (nokia tune)* Oh! I'm terribly sorry. I'm switching it off immeiately. Hellu?"

GYTIS (directing)
- Oooh! Look at ze pritti flowers! Oooh! Look at ze pritti neeest!
- And oy oy oy, and oo, and all like this and, and, and, y'understand?

And yet there are more to come..

Mamma og pappa har dratt hjem etter veldig koselig besoek (som inkluderte Dead Hills, Hill of Crosses, Witches Hill (mange Hills i dette landet til aa vaere saa flatt), Jarlsberg, Kari Bremnes, vepsestikk, Sovjetprat, verdens desidert daarligste film paa kino, Ceppelinai, Svyturys, hvitloeksbroed og rav).

Reiser til Vilnius for helga kl 06.45 i morgen tidlig. Det betyr at jeg maa bli paa skolen i kveld og gjoere leksene mine til neste uke. Og saa betyr det frihelg i Vilnius! Hurra!

Har hatt en veldig laererrik regitime i dag, hvor jeg oppdaga at ansiktet til Gytis skifter uttrykk saa braatt og uventet at det ikke greier aa henge med selv (oeynene er fortsatt strenge mens han ler, og naar de endelig foelger etter munnen, slutter munnen aa le og begynner aa rope).

Er alt for sulten til aa finne paa mer aa skrive.

Det kloer paa leggen.

I nakken er hodet stillest
Den tommeste skogen er villest.

God helg!

Har faatt et par spoersmaal ang ny adresse etter at jeg flytta. Ta det helt med ro! Jeg bruker skolens adresse til post. Og den er den samme som foer: Donelaičio 4, LT-92144, Kaipėda, Lithuania. Men hvis noen planlegger aa komme paa overraskelsesbesoek, kan jeg selvsagt fortelle at jeg naa bor i Kretingos 11. Og bare for goey skriver jeg telefonnummeret mitt en gang til ogsaa, for det er nemlig ogsaa det samme: 37063878855. Saa var det sagt!

I dag er en rolig dag, fredag uten undervisning. Har vaert paa skolen og oevd litt, skal rusle litt paa markedsplassen og i byen naar jeg har gjort meg ferdig her, og i kveld kommer mamma og pappa. Hurra!

Og saa har jo seff Marit utfordra meg paa bloggen sin. Saa a girl's gotta do what a girl's gotta do. Men jeg tenker IKKE aa vaere kreativ, utfyllende eller morsom. Here goes:

For ti aar siden var jeg ti aar Bodde i Roevika. Hadde dilla paa India etter at mamma hadde vaert der. Ellers hang jeg vel med Staale og Ingeborg, lekte hund med Erling eller ble kila av Kjersti paa knuffestua.
For fem aar siden var jeg femten aar. Bodde fortsatt i Roevika. Hadde konfirmanttimer med pappa annenhver uke, hadde lyst til aa vaere kul nok til aa henge paa e@, men de fleste vennene mine ville heller begynne aa roeyke og raane. Og saa fikk jeg min foerste kjaereste.
Fem stykk yndlingsmat er roedbeter, kokt kaal, dill, potet og vodka. Neidabaretulla. Ehm. Ivars lam paa Skjaertorsdag. Fruktsalat med mandler og moerk kokesjokolade. Moerk kokesjokolade. Sjokolade. Jarlsberg.
Fem sanger jeg kan teksten til. Eeee. Vargsaangen. Vem kan segla. Deirdres Samba. Fengselstangoen fra Chicago. Do you hear the people sing?
Fem ting jeg ville gjoere med 100 millioner kroner. Antakelig bli gal. Fem ganger.
Fem steder jeg vil stikke av til er Trondheim, Oeynheim, Japan, Roma, Paris.
Fem ting jeg aldri ville ifoere meg kan jeg ikke komme paa. Ville ifoere meg det meste om jeg hadde en god grunn.
Fem yndlings tv-programmer. Americas funniest home videoes dubbet paa litauisk. Litauiske nyheter. Litauisk vaermelding. Nytt paa nytt. Simpsons.
Mine fem stoerste fornoeyelser er aa vasse i hoestloev under ei lav, roed sol og puste frostroeyk. Aa faa et uventa brev. Aa klare noe jeg har proevd aa faa til lenge. Aa le til jeg faar vondt. Aa bli varm etter aa ha vaert kald.
Fem yndlingsleketoey. Sjongleringsballer, taerne mine, Super Mario Bros, kulepenner og traer.
Fem mennesker som skal faa denne utfordringa. Nei! Ta den de som vil! Vaersaagod:)

Takk for i aften. Goebbels. Kroell

Naa har jeg flyttet fra stud.heimen til en nyoppussa, fin liten leilighet ved togstasjonen. Kretingos 11. Gratulerer! Takk. Aciu.

Var paa teaterfestival i Jonava i helga. Saa sju forestillinger fredag og loerdag formiddag. Noen var bra, noen var daarlige, alle var paa litauisk. Det toppa seg da vi saa ei forestilling paa japansk teksta paa litauisk. Hehm. Men den var faktisk en av de bedre. Og saa var jeg med paa en workshop (norsk ord for workshop, anyone? Unnskyld, noen?) i indisk dans. Det var kult.

Paa fredag kommer mine kjaere foreldre paa besoek. Det blir koselig. Hvis de er heldige, holder vaeret seg slik som det er naa. Vi har en fantastisk nydelig hoest. Naar jeg gaar til skolen om morgenen, lyser det ei rund, roed sol lavt over de gamle, rustne togene paa stasonen, og gjoer de gule bladene paa kastanjetraerne ennaa gulere og roedere enn de allerede er. Nydelig! Saa bank i bordet og sju, ni, tretten, eller hva man sier. Haaper det varer.

Naa maa jeg hjem og spise middagen som min forkjoela-syke samboer har brukt hele dagen paa aa lage. Je! Den er god.

Iki!

Ps. Har laga mine egne sjongleringsballer av sokker og erter naa. Hurra!

Vakar vakar vakare
As buvau aulaus bare
Neturiejau pinigu
Ismete man uz ausu

(I gaar kveld var det fest
Jeg var paa oel-baren
Hadde ingen penger
Kastet meg ut etter oerene)

-Litauisk poesi

Naa laerer vi aa sjonglere i Body Movement, og DET er GOEY! Jeg har faatt DILLA! Er ikke saa veldig flink, bare saann at jeg AKKURAT NESTEN faar det til, og da bare MAA jeg holde paa hele dagen for aa faa det helt til. Hoho.

I dag tar Gytis oss med til ei forestilling i Kaunas som er et japansk-litauisk samarbeid. Saa hvis det er mye prating vil vi forstaa mye av den, ja. Men det blir kult. Saa tilbringer vi natten der, og ser oss rundt i Kanunas (Litauens nest stoerste by) paa fredag foer vi reiser videre til en teaterfestival i en by ike langt unna. Der blir vi resten av helga. Je!

I gaar saa jeg forresten en opera-dokumentar paa film. Det var en rar sjanger. Handla om Israel og Palestina, og var i begynnelsen veldig toeff og sterk, men jeg greier ikke helt aa bli grepet naar replikkene MAA synges for en hver pris. "Bring sandwiches an coffee!" med opeRa Rulle-R. Det saa bare teit ut, og det var dumt siden temaet var veldig spennende..

Och annars.. begynner aa bli kaldt paa stud heimen, saa hjemmekveldene tilbringes ofte paa kjoekkenet med kokeplatene paa og tekopp i haanda. Flyttinga mi ble utsatt pga problemer med gassen paa kjoekkenet der, men det blir saa fort jeg kommer hjem fra festivalen. Gleder meg!

Naa maa jeg se aa faa i meg noe lunch foer litauisk-timene. Vi holder paa aa laere et dikt om noe paa en bar eller noe, tror jeg. Skal skrive det her naar jeg har laert det. Gled dere.

I gaar var vi paa Hill of Crosses. Og hva er det? Jo, det er en haug med kors.. Den ligger ca ei mil nord for den lille byen Siauliai, som er Odetas (kursadmin) hjemby. Det var helt vanvittig. De er ikke helt sikre, men tror det er mellom 1 og 3 millioner kors plassert der. Ca, liksom. Det kommer pilgrimer fra hele verden dit for aa sette ned et kors, lite eller stort, hjemmelaga av flasker eller bildekk, eller forgyldt i gull. Paa korset skriver de navnet sitt, kanskje dato og nasjonalitet, og et oenske for seg selv, andre eller verden. Noen kors er der for aa minnes de som doede i Sibir, kommunistiske soldater, eller andre helter. Paven (den doede, gamle) har vaert der og satt ned et kors. Det sto et kors der til minne om Lilja for Real. Jeg satte ogsaa ned et kors. Tradisjonen stammer helt fra 1200-tallet, men russerne brente ned hele greia flere ganger.

Etterpaa dro vi og drakk oel og spilte billiard.

I dag er det en nydelig hoestdag her. Sol, kaldt og klart, og masse gule blader rundt omkring. Jeg har tilbragt store deler av dagen paa markedet og observert de gamle damene som selger alt fra groennsaker, sko og nattkjoler til kattunger og tresleiver. Av og til tar jeg meg selv i aa tro at jeg er paa Verdal paa noe spel eller gaardimillomgreier, for det er som aa reise tilbake i tid. Damene har tjukke ull-longser, skaut, skjoert og tresko. De har ikke tenner eller noe saerlig mye penger. Noen er hyggelige og ydmyke og gjoer alt for at du skal bli fornoeyd med varene. Noen er agressive, roper og omtrent truer deg til aa kjoepe. Noen sover bak bodene sine, og noen drikker vodka (fortsatt akkurat som paa Spelet! (?)). Gytis har bedt oss om aa observere dem, gjerne den samme personen over lengre tid. Hva vi skal bruke det til, veit vi ikke ennaa, men det vil vel vise seg. Det er uansett ganske interessant. For eksempel kampen mellom damene som selger plastposer med Nike, Hugo Boss eller Adidasmerker paa. Man koedder ikke med posedamene. Da kan det hende de slaar deg ned med krykka si.

Det er morsomt aa observere, men det er ogsaa ganske trist. Det er mange triste skjebner og stusslige liv aa finne, og jeg foeler meg rik og heslig naar jeg kjoeper noe. I dag kjoepte jeg persille til ca 25 oere.

Naa skal jeg handle litt mer mat paa Iki, hjem og spise middag og lese igjennom litauisken min til i morgen. Det er jammen morsomere aa ta seg fram naar man plutselig forstaar et og annet ord paa skilt eller i butikken.

Viso gero!

utbroet Cyndy etter movement class i dag. Laereren fikk nemlig hekseskudd (i ryggen) og var ikke lenger saa overbevist om at "pain is fun".

Ellers har vi i dag plassert stoler paa scenen (vi har en liten black box-scene i klasserommet). Foerst en stol. Plasseringa skal gi oss positiv energi, harmoni. Saa en stol i posisjon som gir negativ energi og disharmoni. Det samme med to, tre, fire, fem, seks og sju stoler. Gange fire elever. Jammen kan noen stygge trestoler gi ganske mange forskjellige bilder og stemninger.

Og naa skal jeg hjem, og i god Inderoey VGS-aand, skrive dramalogg. Jepp. Og i morgen er det ingen timer, men jobbing paa egen haand med oppgaver til mandag. Og jeg gleder meg. Er ikke det kult?

Men naa...maa...jeg..spise. Sove. ZZZzzzz.

Labanakti.

...laerte vi i "stage movement" i dag. Jepp. Slik er de timene.. Neida. Joda. Men de er veldig, veldig bra timer. Hver morgen har vi to timer noksaa hard fysisk trening, hele tida relatert til teater. Vi maa motivere hver eneste oevelse og handling vi gjoer, det er utfordrende baade fysisk og kreativt og noe av det mest interessante jeg har gjort paa veldig lenge.
Slik er ogsaa Directing-timene. Veldig praktiske, effektive, utfordrende. Jeg har laert mer paa to dager enn jeg trodde var mulig. Fortsetter timene aa vaere saa interessante, kan dette bli en ganske saa bra aar! Hurra! Og Gytis, regilaereren vaar er kanskje den rareste mannen jeg har moett, og snakker en forferdelig morsom form for litauiskengelsk. Saa morsom at jeg av og til mister konsentrasjonen, men det er verdt det.
Og litauisk da. Hehhh. Det er morsomt, ja det er det, men det er bare fordi vi er saa daarlige. Og fordi laereren er ei dame med en veldig morsom form for humor. For er det ikke det mest arkaiske spraaket i Europa? Og har det ikke 7 kasus? Og snakker de ike veldig fort her? Jo. Men det blir morsommere for hver gang, og jo mer du skjoenner.

Det er harde dager. I og med at vi bare er fire i klassen ennaa, og bare tre stk i litauisk (siden Inga er litauisk og slipper de timene), gaar det ikke an aa gjemme seg bort. Saa det betyr at vi er ultrakonsentrerte i over 8 timer sammenhengende, med bare en halv times pause aa snakke om. Merker ikke hvor troett man er foer man kommer hjem og skal begynne med lekser og sketsj-oppgaver til neste dag. MEN saa lenge timene er spennende og relevante gir jo det ogsaa energi og lyst til aa jobbe! Je!

Saa naa skal jeg hjem og plassere noen stoler, motivere noen bevegelser, trene min fantasi, observere menenskene rundt meg og spise en sjokolade.
Entusiastiske hilsener fra Ingrid, sliten i hjernen, og troett i oeynene med en Svyturys innabords, men ved godt mot. Og hurra for de Roed-groenne.
Sveiki!

Fagene:
- stage movement (hver morgen)
- lithuanian language (ut oktober)
- directing (3 timer hver dag)
- acting (oktober og november)
- voice technique (november)
- directing history (desember)

Exames/open lessons:
- voice tech. 21. nov
- acting 25. nov
- directing 30. nov
- stage movem. 15. des
- directing hist. 16. des.

17 des. = JULEFERIE!

Etter jul skal vi ha pantomime, acting workshops med laerere fra Danmark og Island (mest trolig), contemporary drama, directing og final project hvor vi skal analysere et teaterstykke for en scene og legge fram regiplan. Fredagene har vi studiedag, hvor vi skal jobbe med alle smaa framlegg, visninger osv. Det virker som om vi kommer til aa trenge de fredagene..

Den femaaringe versjonen av dette studiet er altsaa en utdanning for profesjonelle regissoerer i amatoerteateret. De tar amatoerteater serioest her: Det bor et sted mellom 3 og 3,5 millioner mennesker i dette landet, og de har 2000 aktive amatoerteaterlag. Og de er visst gode ogsaa. Det paasto i alle fall Danute, vaar alles mor her, president i North Europeian Amateur Theatre Alliance, 1,50 hoey og hoeylydt, foer hun reiv i et par runder Svyturys (oel) til sine utenlandske studenter til lunchen i sola.
Den er god.

I gaar var siste dag av filmfestivalen, med polske, latviske og svenske filmer. Polen hadde laget en veldig sterk dokumentar om gatebarn i Moskva, som satte baade hjemlengsel, oedelagte gardiner og skitne do i perspektiv for meg. Det var en forferdelig god film.

I dag skal vi paa dukekteaterpremiere, hvor stage movement-laereren vaar er med. Alle laernerne vaare er nemlig profesjonelle skuespillere eller regissoerer som jobber baade litt i Vilnius og i andre land innimellom at de undervisker oss. Saa jeg tror ikke vi faar noe aa si paa kvaliteten. Og det litauiske spraaket laerer vi av ei dame som til vanlig underviser EU-topper og andre dresskledde, viktige menn langt oppi div systemer. Je. Labas.

Saa naa er det abre aa nye helga, sola, oelet og friheten foer vi moeter opp friske og sterke til stage movement kl 08.20 paa mandag. Hepp!

Foerst en liten oppklaring: Mange har spurt meg om Klaipeda er en fin by, og der foeler jeg at mine svar har vaert noe vage. Naa skal jeg proeve aa si det som det er: Nei, Klaipeda er ikke noe spesielt fin. Det er den ikke. Den ble bomba soender og sammen, som det heter, under siste verdenskrig, og naa er den ganske sovjet-brun og graa. Ca alle bygningene er av murstein. MEN det finnes ogsaa gamle bygninger her og der, f.eks i gamlebyen, der kan det til tider vaere litt fint, til og med koselig her og der. OG noen av mursteinsbygningene er ogsaa vakre, f.eks. universitetet og postkontoret. Det pussige og litt teite er at de gamle og vakre bygningene ofte er bygd ut, som oftest i den stilen som ligner minst paa originalhuset. Saa det er noksaa varierende og forvirrende arkitektur. Kanskje derfor noget vage svar paa spm? Vem vet. Inte jag. Ellers baerer byen preg av industri og frakt og kran og sea port city. Dessuten kan det nevnes at det er ca 300 000 innbyggere her, og at landets voksende oekonomi gjoer at det bygges og fikses over alt hele tiden. Og det jo bra, da.

Denne uka er det kortfilmfestival i byen. Hver kveld vises masse kortfilmer fra mange land i Europa i en gammel tobakksfabrikk. Toeft, je. Fredag vises filmer fra Sverige og Norge ogsaa, det blir kult. I gaar saa jeg filmer fra Estland og Litauen (tekstes paa engelsk, ja), og i kveld staar Portugal og Polen for tur.

I dag har jeg tilbragt store deler av dagen paa cafeen til en av de stoerste bokhandlene her. Der har jeg drukket Capuccino og lest Stanislavski. Je. Teaterstudenten skjemmes nesten, men ikke likevel. Haha. Mye bedre sofa paa cafeen enn senga paa rommet er.

Speaking of rom, alt tegner til at jeg flytter til en leilighet sammen med Egle (tenk eagle, ikke igle) fra den litauiske klassen mot slutten av september. Det er foreldrene til Egle som eier leiligheten (det er saann jeg liker det, veit du, Marit:) og de har nettopp pusset den opp. De venter paa resten av inventaret, saa naar det kommer, kan jeg flytte. Der venter meg et stort rom, stor seng, tv og andre flotte ting. Dessuten er det naert skolen og sentrum. Gleder meg! Greier ikke helt aa slaa meg til ro paa studentheimen naar jeg veit at jeg skal flytte, saa der ser det ikke ut naa. Maa vel se aa faa gjort noe med det, da, kanskje. Forresten skal jeg betale 300 litas i mnd i leie, ca 700 kr. Det betyr ikke mer enn ca 6500 kr leie paa hele mitt opphold her. Misunnelige? Noen?

Siden jeg, mitt broedhue, ikke saa at passet mitt gikk ut paa dato i februar foer dagen foer jeg skulle reise, maa jeg dra til Vilnius og den norske ambasaden og fornye det foer jeg kan faa visum. Og det skal jeg gjoere naa paa torsdag, alene, med buss fra Klaipeda kl 4 om morgenen. Ambassaden er nemlig bare aapen fra 10-12, saa jeg maa vaere der i god tid for aa faa fiksa det. Je. Feritur! (?)

Ja, og saa har jo canadierne endelig kommet. Hm. De var pussige. Ei paa 40 aar, og ei paa 19. De er bestiser. Men de er ganske morsomme (litt hvertfall) og utadvendte. Jeg er vel ikke helt paa boelgelengde med dem, men haaper det blir ok aa jobbe sammen. Hun paa 19 (Cinthya, eller Cindy) har gaatt et aar paa den dramaskolen i Canada som er vanskeligst aa komme inn paa, paa lys og lyd og teknisk linje. Og hun andre (Rhonda, eller McCarthy, som Cindy caller henne) har jo vaert laerer og regissoer i mange aar, saa de er sikkert ganske flinke. Spent, spent! Saa naa venter vi bare paa den kenyanske gutten, som komemr i slutten paa sept. Mye ugreiere aa komme fra Afrika til Litauen enn fra Norge, for aa si det saann.
Gleder meg veldig til aa begynne naa. Snakker med den litauiske klassen som begynte forrige uke, og det de gjoer hoeres veldig lovende ut!

Ellers strever jeg litt med aa finne ut hvilken mat jeg liker her, godt broed virker f.eks. litt umulig aa finne. Saa en dag endte det med at Canada (som jeg foretrekker aa kalle dem) dro meg emd paa McDonalds. Seff er det McDonalds her, og seff kommer Canada til aa spise der hele tiden. Det var ikke godt, men det var godt likevel aa spise noe som jeg har smakt foer. For ellers er det stort sett bare eplene og bananene som ligner seg selv her, saa det spiser jeg mye av. Jepp. Naa skal jeg gaa aa grave opp noe middag et sted, foer jeg gaar i gang med kveldens kortfilmer.

Forresten! Gled dere til Charlie and the Chocolate Factory! (hvis dere ikke har sett den) Den var kul:)

Hej nu!

Jau. I dag har jeg vaert paa den NYDELIGE stranda paa 'The other coast' (husker ikke det egentlige navnet). Klaipeda er nemlig delt i to av The Baltic Sea, saa hvis man tar baat et lite stykke, kommer man til den 'oeya' som ogsaa er en del av byen, men som ogsaa har grense til Kaliningrad. Der er det kritthvit sandstrand og helt vanvittig vakkert. Havet er litt kaldt, men ikke kaldere enn aa bade fra Munkholmen.. Store morsomme boelger og veldig god plass.
Poenget var at jeg dro ikke dit alene, men sammen med en SVENSK kille, som bor i gangen min paa studentheimen. Moette ham i dag til frokost. Det var jo goey aa snakke litt norsk igjen, men denne killen var jammen en pusig skrue. Saa aa tilbringe en hel dag paa stranda med ham var litt krevende, og vi hadde ikke stort aa snakke om. Forresten var han fra Stroemstad. Harry type. Saa, hva laerte jeg da? Jo, SPRAAK og FORSTAAELSE trenger IKKE noedvendigvis henge sammen. Nei. Men det var kult aa bade og sole seg i september likevel.

I gaar var jeg ute sammen med de som tar samme kurs som meg, men er litauere. De skal gaa her i fem aar. Det er tradisjon paa 1. september aa dyppe studentbeviset sitt i en eller annen form for alkohol for aa innvie studentlivet. Saa det gjorde vi. De var ca 12 stk, tror jeg, og veldig hyggelige alle sammen. Engelsken er varierende, men de gjoer sitt beste, og da gaar det som regel fint likevel. Oelet var godt, det, men jeg ble ikke slaatt i bakken likevel (av smaken). Det er nemlig beroemt, oelet til Klaipeda, og har faat den beskjedne prisen 'Verdens beste oel'. Uansett, det var veldig mange koselige folk, lette aa bli kjent med. Jeg torde til og med aa bli lenger etter at Inga, min link til resten, gikk hjem. Toeffe Ingrida. Kommer nok til aa ha litt med dem aa gjoere paa skolen ogsaa, saa det blir bra. Skal se paa en leilighet som ei av dem har inne i byen, og hvis den er bra, kan det hende jeg leier hos henne i stedet for paa stud heimen. Men vi faar se.
Kvelden fikk meg i alle fall til aa se lysere paa tilvaerelsen her, og det var godt...

Naa har kanadierne i klassen minkommet, men jeg har ikke moett dem ennaa. Skal moete dem i byen i morgen. Gleder meg veldig. Odeta (kursadministratoren min) sa paa telefonen at de var veldig bra folk. Je!

Etterpaa naa skal jeg gaa til et kjoepesenter og kjoepe meg en CD-SPILLER!! Je! Da blir jeg glad, tror jeg. Er saa slitsomt aa har oerepropper paa naar jeg skal ligge i senga, for eksempel. Vondt i oeret faar jeg da.

Martine: dill? ja. Hull i gulvet? ja, noen steder. Bleike? nei, egentlig ikke bemerkelsesverdig mye det nei. Fint aa hoere fra deg!

Naa er det nok for denne gangen, ja. Dreper dere langsomt med loese og ugjennomtenkte tanker og smaa hendelser. Haaper dere har det bra! Tenker mye paa alle, selvfoelgelig...

Hiv og hojj!

...er nummeret mitt naar jeg er her. Naar jeg er i Norge, er det samme nummer som foer. Saa veit dere det. Ikke tid til aa skrive saa mye, skal paa en slags immatrikuleringsfest sammen med Inga, som er litauisk og skal gaa i klassen min. Det blir spennende. Foerste moete med litauisk festkultur og oel. Je.

Fortsatt varmt og sommer her, men det er visst bare aa nye sier de, for vinteren er terribly cold. Saa jeg proever saa godt jeg kan!

Forresten ser professorene her like latterlige ut paa immatrikuleringa som de gjoer paa ntnu. Litt saann Harry Potter-like.

Hepp!

Ingrid Rognes Solbu
Donelaicio 4
LT- 92144
Klaipeda
Lithuania

Ja, da var jeg her, gitt!

( -Va de te Latvia du skull?
-Nei, Litauen.
-Jahaja. Spesielt. Men koffor akkurat Estland?
-Litauen.
-Ja, koffor akkurat dit?)

Ble moett av Odeta (kursadministrator) utafor Klaipeda Hotell litt over kl 10 i gaar kveld. Hun tok meg med til Studentheimen foer vi rusla til en nattaapen matbutikk og avtalte aa moetes til lunch i byen dagen etter. Hun er veldig grei, ryddig og koselig, og jeg tror hun skjoenner hvordan det er aa komme til et helt nytt sted.
Rommet mitt er helt greit, ei seng en pult og et klesskap. Jeg deler gang, do og vask med ei jente fra Tyrkia som skal studere musicals, og ei fra Polen som skal studere psykologi. Ingen av dem snakker godt engelsk, men er veldig koselige begge to. Vi som er utenlandske studenter bok i en egen del av studentheimen, som er ganske stor. Det er kode paa inngangen til vaar del, saann at ingen fulle, rampete litauiske gutter skal komme inn til oss. Det er fnt. Stud.h. ligger 20-25 min unna skolen og sentrum med buss. Odeta sier at nesten alle nordmenn de har hatt her tidligere har byttet til en leilighet naermere skolen etter ei stund, saa vi faar se... Ellers faar man alt man trenger her, det er bakeri, internettcafe, stort kjoepesenter og STATOIL like i naerheten.

Jeg er den eneste i klassen som har kommet ennaa, saa jeg foeler meg litt ensom. Men fredag kommer kanadierne, og det gleder jeg meg til. Offesiell skolestart her er 1.sept, men vi begynner ikke ordentlig med undervisninga foer 12. Maa ordne saa mye praktisk med visum osv foerst, og saa skal vi visst se oss litt rundt her. I morgen skal Odeta vise meg mer av byen, og torsdag er det litt seremonier og konserter og saann i anledning skolestart.

Fikk se klasserommene vaare i dag. De var store, og som alt annet her ser ut til aa vaere, brunt, knirkete, luktende og litt skittent. Je.

Naa skal jeg gaa hjem med mine nye handklaer, oppvaskboerster osv og lage en kopp te. Forresten er det sol og 20 grader, minst. Men det blaaser ganske mye.

Mye mer aa fortelle, men det gidder jeg ikke naa gitt. So long!
Hilsen oppspilt, stressa, halvensomme, overvelda, troette, vaakne Ingrid.

...og ca 100 kg håndbagasje. Nå er jeg klar til å dra, etter ei uke med mange avskjeder, pussige drømmer, bankende hjerte, stigende og synkende panikk og blodtrykk. Så nå blir det godt å komme i gang. Det høye blodtrykket kommer jeg nok til å beholde ei stund til, men siden mitt egentlig er for lavt passer det jo utmerket. Je!

Bon voyage!
Takk.

jeg må visst passe meg...

Det er i alle fall nest siste kveld i Haldens 13, og det synes jeg er så trist at jeg tror jeg gjør som Selma, og lar det være den nest siste for alltid. Ikke den siste.

Og så må jeg få spre litt propaganda: se Øyentrykksmerte på Skuretfestivalen!

Bare en liten beskjed til slutt, og den er til Norli: HADEEEEE!

Jeg har alltid syntes at det ser gøy ut å lage sitt eget dream team-fotballag. Men siden jeg bare vet om hvem som spiller på Rosenborg, og knapt nok det, tenkte jeg at jeg heller kunne lage et dream team-spel, for jeg vet jo hvem som har spilt der de siste...18 årene. Tror jeg.
Så, without much further ado, herrr errr dettt:

Kongen: Anders Baasmo Christiansen
Torgeir Flekk: Paul Ottar Haga
Gudrid: Hildegun Eggen
Gudrun: Eir Inderhaug
Gamal-Jostein: Andreas Gjermstad
Tormod Kolbrunarskald: Lasse Lindtner
Froste hærmann: Øyvind Brandtzæg
Helga: Gørild Mauseth
Einar: Erlend Hammer Hansen
Grima: Ragnhild Vanebo
Utburden: Odin Haga

Andre ønsker:
- mange utburder gjennom hele stykekt, og særlig i sluttbildet.
- kongen skal sette seg ned på rompa i helbredelsesscenen
- Torgeir Flekk skal ha prologen

Jeje. Der var det. Det er nok mer jeg må tenke igjennom før dette spelet blir realisert. For eksempel om det skal være røverbande eller Arnljot Gelline. Men det kommer seinere.

Vi skal vinne!

1. Se teaterstykket "Bjønnlabben" i amfiet på Sørli museum
2. Spise boller og jordbær til frokost, middag og kvelds
3. Hoppe på stor trampoline i tordenskur
4. Spise is i matpausen på Ica
5. Drikke øl, synge sanger og spille kort

Disse er ikke listet opp etter prinsippet "1=best, 5= ikke best", men etter prinsippet "jeg kunne like godt latt være å bruke tall som punkter for det var like morsomt alt sammen". Og top five er selvfølgelig altfor lite. Men jeg gjør som overskrifta sier, jeg.

Nå begynner trådene å samle seg. Endene å møtes. Brikkene å falle på plass.

Lest ut Harry Potter. Sett Spelet. Rosenborg har vunnet [en kamp]. Flybilletten til Klaipeda er kjøpt og betalt. Har fått lønn, og brukt lønn. Skal på ferie. Til Lierne. Mm. Dette ble en sommer som en sommer skal være likevel. De blir visst alltid det.

...etter utfordring fra David [forlagspampen].

1. Kor mange bøker eig du?

Kom til etthundreogfemtito da jeg talte. Pluss noen flere i kjelleren til de foresatte på Byåsen.

2. Kva bok var den siste du kjøpte?

Det var Harry Potter And The Half Blood Prince [J.K. Rowling]. Eller nei. Den anførte jeg. Den siste jeg kjøpte var Barnehistorier [Peter Bichel].

3. Kva bok var den siste du las?

Den siste jeg leste ferdig var Turen går til Estland, Latvia og Litauen. Akkurat nå leses Harry Potter And The Half Blood Prince [fortsatt J.K. Rowling] og An Actor Prepares [Constantin Stanislavski]. De er ikke like spennende begge to.

4. Nemn fem bøker som har betydd mykje for deg og som du har lese meir enn tre gonger.

Beatles [L.S. Christensen], Aschehougs Den store dikt- og regleboka, Skatten på sjørøverøya [Robert L Stevenson], Svarte Norske [Einar Økland], Brødrene Løvehjerte [Astrid Lindgren].

5. Oppfordre fem personar til å fylle ut desse spørsmåla i bloggen sin.

Alle jeg kjenner som har blogg er visst allerede utfordra. Så hipp og kul er jeg.

http://harrypotter.warnerbros.com

aiaiai.

..for det var Klaipeda denne bloggen egentlig skulle handle om..!

Nå har jeg nemlig kontakt med ei av de kanadiske som skal delta på kurset. Hun er en voksen dame og "high school and InternationalBaccaluareate Theatre Arts teacher in Calgary Canada." [direkte sitat fra mail]. Hun virker veldig hyggelig, flink og erfaren og gleder seg masse til å begynne. Så det lover jo bra! Hun kjenner også ei av de andre kanadiske som skal begynne, og hun er 19 år. Hun har gått et år på "Technical Theatre at our National Theatre School of Canada" [dirkete sitat igjen]. Så hun er sikkert ikke helt borte hun heller.
Dessuten fortalte Rhonda, som denne lærerdama heter, at det også er noen koreanere som mest sannsynlig også skal begynne. Dette betyr at Australia, eller Oseania da, vil bli den eneste verdensdelen som ikke vil være representert, siden det også er et par fra Kenya og Tanzania som skal begynne.

SÅ, dette blir jammen grøssende bra og internasjonalt og spennende gitt. Ho ho.

Ja, det var bare det.

...at jag hadde en katt. Og det var kjempemorsomt. Helt til jeg måtte løpe til bussen. Jeg hadde nemlig kommet opp i matte muntlig og måtte få med meg ei forelesning i matte på Dragvoll, for jeg hadde jo for tusan ikke hatt matte siden første året på videregående! Og siden jeg og katta befant oss i Røvika på Inderøya, var det jo naturlig at jeg løp for å ta bussen fra Tømte. Men derfra gikk det jo ingen buss til Dragvoll. Så det var den forelesninga. Hvordan eksamen gikk, fikk jeg aldri vite, men har på følelsen at det ikke gikk så alt for bra. Og om katta åt sild og poteter sier historien/drømmen heller ingenting om.

"[...] Men da mannen bare kunne trekke én vogn, trengte han to menn til å trekke de andre vognene, og de to mennene trengte også sko og klær og en vogn til dette og noen til å trekke vognen. Og alle vognene måtte først over huset, til det trengtes en heisekran og en mann til å betjene heisekranen og en båt til heisekranen og en vogn til båten og en mann til å trekke vognen til båten med heisekranen, og denne mannen trengte en vogn til klærne sine og noen til å trekke denne vognen."

Det er ikke bare enkelt å bevise for seg selv at jorda er rund. Skal man gå rett fram hele veien, må man over så mange hinder, og da trenger man mye utstyr.
Les hvordan det gikk i den nydelige boka til Peter Bichsel oversatt av Jan Erik Vold. Boka heter Barnehistorier. Kos deg.

Først: det er en utrolig frihetsfølelse å KJØRE BIL. Særlig på riksveg 755, Inderøy, i sol og varme, med vinduene oppe, høy musikk og god venninne i passasjersetet. Dessuten kørte vi en STOR Volkswagen transporter og satt høyt over bakken og de andre bilene. Tøft.

Men: det er ikke så verst å våkne til NYSTEKTE OSTEHORN og te og radio i Haldens heller. Det er jammen ikke verst.

Og: nettsøknaden til LÅNEKASSEN var samarbeidsvillig i dag, så nå er den sendt også.

Dessuten: lukter trærne godt når det regner/har regnet [always look on the bright side of life], det er St.Hans-aften og i natt skal jeg drømme om ham jeg skal gifte meg med. Det blir bra.

Til slutt: et fint dikt av Stein Mehren:

Det finnes

Det finnes spørsmål
som det ikke gis svar på
Men plutselig kan disse spørsmål
være så overveldende i seg selv
at de gjør alle svar overflødige
Og de kan ødelegge oss
eller forløse oss
der de stilles så direkte til våre liv
at de gjør oss til en annen.

Klassekampens spalte "På teppet" har av og til noen veldig morsomme sitat. Her er et par eksempler:

"Terje Rød Larsen grep ballen i lufta da han snublet over den"
- Hilde Henriksen Waage, Midtøsten-ekspert

"Jeg har ikke sagt det før, men gjentar det gjerne."
- Thorbjørn Jagland

"Jeg har sagt det tusen ganger før, og nå sier jeg det for tredje og siste gang."
- Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne sitt utsagn er definitivt min favoritt. Heia Kjell.

Og forresten: jeg skal slutte å skrive at sommeren er i gang. Da begynner det jo bare å regne. Beklager.

Nå ER sommeren i gang. Bevis: utepils uten å fryse nesten helt til klokka 00.00, fregner på skuldra, bok på plena og kanskje tusle bort til Rema og kjøpe is på formiddagen, høre på høy sommermusikk og synge med mens jeg lager middag uten å tenke på at vinduet står åpent og at alle naboene må høre på, franskmenn og tyskere som handler postkort på bokhandelen på ettermiddagen, og det LUKTER solkrem, bjørk og gras. Ahh...

Og neste uke har jeg FRI, og da skal jeg til Inderøya. Forhåpentligvis tusle litt rundt på Straumen, se utstilling her og kose meg sammen med Ida-Magrit på Heggdal.

Men NÅ venter Eva Cassidy. Hun vil synge duett med meg mens jeg lager tunfisksalat. Og hun vil sannsynligvis være i hjernen min i hele kveld mens jeg stotrer tysk-fransk på Norli og forklarer turistene at vi ikke selger frimerker.

"[...]From the lard candle to the electric projector, from the tarntas to the aeroplane, from the sailboat to the submarin, from the flintlock to the big Bertha, from serfdom to communism and Bolshevism, I have lived a variegated life, during the course of which I have been forced more then once to change my most fundamental ideas."

mkay...dette kan bli en lang leseropplevelse. Hh.

Lørdagskveld i stua i Haldensgate: kylling, rødvin, sjokolade, Lørdagsrevyen, Lottotrekning, NRK-kavalkade med Ivar Medås, Kjell Aukrust, Knutsen og Ludvigsen, Oluf og Per Inge Torkildsen.

Marit? Har vi blitt førti år?!?

Ah, så herrlig tilfredsstillende det er å vaske noe som er SÅ skittent at vaskinga gir resultater med en gang! God terapi.

Nå er altså verandaen og utemøblene vasket, så NÅ kan sommmeren bare komme den, hvis det var det den ventet på.

Jeg prøver å søke om stipend og lån på lånekassens hjemmesider, men det skal visst ikke være så veldig lett. Jeg finner Universitetet i Klaipeda og kurset mitt på lista over godkjente studium, men IKKE som et alternativ underveis i nettsøknaden. Så da kan jeg ikke bruke nettsøknaden da. Men jeg finnner heller ikke noen måte å bestille blankett eller søknad for dette i posten heller. Alt jeg har, er POSTadressen til utenlandskontoret i Oslo, som er

Statens Lånekasse for Utdanning v/Rolf Medbøe Utenlandskontoret Postboks 195 Økern 0510 OSLO

Skal jeg sende Rolf noe så GAMMELDAGS som et BREV og spørre hvordan man søker?Kundetelefonen er nemlig stengt. Bæh.

Nå ble jeg antagelig så lei og sint at jeg kanskje har oversett noe vesentlig på sidene deres, eller så er det bare det at jeg ikke skjønner hvordan det fungerer. SÅ derfor gir jeg opp, og går ut og vasker verandaen i stedet. hmh.

Hilsen Ingrid.

...gud veit kor længe ein blomme beståååår! Swing og gjørme til knærne, øl og alsang! Je, æ e nordtrønder, ja. Heia Vømmølfestivalen!

Jeg har fått et fint, rundt merke av solbrent hud med et sylskarpt skille etter singleten til den vanlige, ganske hvite huden. Det ser faktisk ut som en smekke. Og siden det skjer HVER sommer, kan jeg nå si: Og derr! var sommeren i gang (litteraturquiz til deg, Kjersti. Hvem sin tittel er det?).

Dette har ingenting med Litauen å gjøre, men jeg synes ikke bloggen bare skal stå å støve ned helt til i høst. Derfor vil jeg skrive:

1) Den som ikke har sett "Geita" på Trøndelag Teater må stå!
2) Heia Rosenborg som vant 5-0 over Odd i dag!
3) "Mitt namn er Pling
eg sym omkring
i det du kallar knollen.
Når eg slepp inn
i skallen din
då vert me pling i bollen"

- Ukjend kunstnar
4) Jeg gleder meg til Harry Potter and the half-blood prince kommer i juli!
5) Til eks-3dd'ere: jeg skulle hilse fra Gunvor Winge som jeg traff i Kjøpmannsgata her en dag.
6) Og til slutt:

"den pelseste i mils omkrets
den kloreste på disse kanter
og den barteste i byen.

jeg er sjef
fra hale til snute
krøsser du meg
er du hundre og ett ute"



Jo, forresten: hvis noen har/vet hvor jeg kan få tak i Stanislavski for beginners (av David Allen), er det bare å si fra.

Ha en härlig sommarnatt!

Velkommen til Litauenbloggen min!
Siden jeg skal reise til Litauen til høsten (1. september begynner jeg på et ettårig kurs i regi og skuespillerteknikk på universitetet i Klaipeda), tenkte jeg** at jeg kunne ha en blog(g?) å skrive i/på sånn at jeg ikke trenger å sende sånne lange fellesmailer til alle jeg kjenner.

Jeg vet ikke så veldig mye om verken kurset eller landet det ennå, så hvis noen vet noe jeg antakelig ikke vet, er det bare å skrive det her. Selv vet jeg så langt at:

- Undervisninga heldigvis er på engelsk.
- Vi skal ha litauiskkurs i en måned.
- Litauisk har sju kasus.
- Vi har skole fra ca 0800-1730 hver dag.
- "Jeg har gått meg bort" på litauisk er as paklydes og "offentlige toiletter" er patogumai.
- Klaipeda er en kystby med ferjeforbindelse til Sverige.
- Klaipeda har Maritimt Museum, akvarium, delfinarium og en sjøfestival hvert år i juli.
- Hitler sto på balkongen til Klaipeda Teater i 1939.

..og stort mer er det vel ikke ennå. Men det blir! Je!

* Hallo? Snakker du engelsk?
**Det var selvfølgelig storesøstra mi, KJERSTI, som tenkte det, og ikke jeg. Hvordan skal det gå uten henne??